Startar fleksible ingeniørutdanningar for industri i omstilling

Allereie hausten 2021 startar dei fleksible nettstøtta ingeniørutdanningane opp innan elkraftteknikk og automatisering med robotikk.

Utdanningane er retta mot personar med fagskuleutdanning som ønsker å ta ei ingeniørutdanning ved sida av å vera i jobb. På sikt ønsker høgskulen å utvida med fleire ingeniørretningar.

Mange vil studera ved sida av å vera i jobb

Tilbodet som no skal utviklast byggjer på ein tidlegare modell for bachelorutdanning i ingeniørfag, som også er kjent under namnet «Stord-modellen». Denne er skreddarsydd for personar med fagskuleutdanning og baserer seg på 60 studiepoeng fritak for emne som er gjennomført på fagskulen. Den vert no vidareutvikla til ei meir fleksibel 3-årig deltidsutdanning.

- Mange er interesserte i denne modellen og i å ta utdanning ved sida av jobb og familie, fortel prosjektleiar Rannveig Litlabø. Difor vert det ei utdanning som byggjer på samlingar og undervising på nett.

- Slike utdanningsmodellar er sterkt aukande i høgskulen, men kan vera utfordrande for både faglærarar og studentar, tilføyer Aslaug Grov Almås som er førsteamanuensis i IKT i læring.

- Fleksibilitet må ikkje gå ut over kvalitet i det faglege innhaldet og difor er ein i dette utdanningstilbodet særleg oppteken av korleis digitalisering, fag, pedagogikk og innovative læringsformer kan spela saman.

Covid-19-perioden har lært oss at digital undervising er krevjande og Litlabø er difor glad for å dela prosjektansvaret med Almås.

Nye kompetansebehov mot det grøne skiftet

Bakgrunnen for satsinga er etterspurnad frå verksemdene om utdanning for å heva kompetansen internt i ein industri i rask omstilling mot det grøne skiftet.

Trongen for oppdatert fagkunnskap er stor, og verksemdene som Høgskulen på Vestlandet samarbeider med skal vera med å gje innspel til både innhald og organisering av utdanningane.

Det er også eit ønske om å kopla utdanningane tett på aktivitetar som skjer ute i verksemdene og at verksemdene skal kunna medverke i det faglege innhaldet, blant anna med ny kunnskap innan energi-, batteri- og havvindteknologi.

- Industrien på Vestlandet er verdsleiande på fleire område innan utvikling av nye energieffektive og miljøvenlege teknologiar, og dette trur me vil vera med på å trekkja studentar frå heile landet, seier Litlabø.

Fagskule og næringsliv deltek i utviklinga av tilbodet

Det nye tilbodet blir utvikla i tett samarbeid med fagskulane både i Rogaland og Vestland fylke, i tillegg til sentrale aktørar frå næringslivet.

Onsdag 18. november vert det arrangert eit digitalt arbeidsseminar der deltakarar frå fagskulane, næringsliv og studentar møter tilsette ved høgskulen for å gje innspel til utviklingsarbeidet.

Frå næringslivet deltek representantar frå blant anna NCE Maritime CleanTech, Sustainable Energy Catapult Centre, Atheno, Leirvik og BKK.

Prosjektet er finansiert av Diku med 5 millionar kroner.