Torunn Bakken Hauge har fått opprykk til dosent

Hvilken forskningsgruppe tilhører du?

– Jeg er med i forskergruppen GAME, Grieg Acadamy Music Education. Dette er en forskningsgruppe med medlemmer fra HVL og UiB, og vi har fokus på blant annet musikkpedagogikk.

Hva forsker du på?

– Et viktig område, som jeg har vært med å utvikle her i Norden, er rytmisk musikkpedagogikk. Her har jeg publisert bok, video, CD, kapittel og artikler – blant annet i det internasjonale tidsskriftet Signum Temporis. Musikk er for øvrig et kunstnerisk fag og jeg har gjennom en lengre periode arbeidet mye med å utvikle meg selv kunstnerisk, blant annet ved å delta i internasjonale masterclasses i tolkning av vokal barokkmusikk.

Hvordan begynte din forskerkarriere?

– Jeg vil vel si at jeg har fokusert mer på undervisningskarrieren fremfor forskerkarrieren min. Men forskerutdanningen min begynte i 1975 med storfag i Musikkpedagogikk og med prosjektet og boken Sang som terapeutisk middel, som jeg skrev sammen med Ida Gjul og Anne Grete Morthensen. Så fortsatte den i USA hvor jeg blant annet hadde et prosjekt på masterstudiet i Music Performance. Der fikk jeg i oppdrag å sammenligne sangteknikk i Norge med sangteknikk i USA. Siden den gang har jeg hatt mange prosjekter.

Jeg har vært ved denne institusjonen mer eller mindre sammenhengende siden 1972, både som student og faglig ansatt, kun avbrutt av tre års jobb i grunnskolen fra 1976 til 1979 og tre semestre med utøvende sang i USA.

Kan du trekke frem ett eller flere forskningsprosjekter som du jobber med nå?

– Jeg holder på å utgi en bok sammen med professor David Hebert, med tittel «Advancing Music Education in Northern Europe». Vi er redaktører og forfattere sammen med 18 kollegaer i Norden og Baltikum. Boken skal utgis på Routledge – forhåpentligvis nå til høsten.

Utgangspunktet for boken er et internasjonalt nettverk som heter Nordic Network for Music Education (NNME), som jeg initierte og bygget opp fra 1997, og som jeg har ledet i disse 21 årene. Nettverket har vokst til et tett samarbeid mellom 16 institusjoner. En viktig aktivitet i nettverket er utviklingsprosjekter med årlige intensivkurser for masterstudenter i musikkpedagogikk.

I tillegg har jeg initiert, bygget opp og ledet det tverrfaglige nettverket, Teacher Education Network (TEN). En viktig aktivitet i nettverket er felles kunstfaglige internasjonale prosjekter med studenter og forelesere i drama, kunst/håndverk og musikk. Det siste prosjektet til TEN heter “ISAMCE – Innovative and Sustainable Aesthetic Methods for Citizenship Education”.

Hvis du fikk frie tøyler, ubegrenset med midler og tid – hva ville du forsket på da?

– Jeg er mest opptatt av at musikkstudentene skal få noen meningsfylte og gjennomgripende opplevelser mens de er her. Derfor kunne jeg tenke meg å organisere flere store musikkprosjekter à la de vi har hatt tidligere i musikkutdanningen. Det betydde enormt mye for studentene å delta i disse oppsetningene – både personlig og sosialt. Det betydde også mye for de ansatte som fikk bruke sin kompetanse.

Jeg liker å lede og instruere i slike prosjekter. For å få produksjonen på det nivået som ønskes, må både studenter, lærere og Mimes Brønn være tilgjengelig over en viss tid. Det kan være vanskelig å gjennomføre praksis, men her er det jo snakk om et drømmeprosjekt! Oppsetningen skal selvfølgelig filmes – både prosessen, med intervjuer og klipp fra øvinger og workshops, og selve resultatet. Det kunne også vært interessant å forske på studentenes og lærernes egen deltagelse i prosjektet.

Vi gratulerer!