Vanskelegare prioriteringar innan kommunale velferdstenester

Til saman har prosjektet eit budsjett på rundt 30 millionar kroner. Grunnen til at det er så omfattande, er at det er eit såkalla strategisk og miljøbyggande prosjekt. I tillegg til å forske fram ny kunnskap om kommunale  velferdstenester, skal  prosjektet bygge fagmiljø og nettverk på tenesteforskingsfeltet.

- Det er fem sentre for omsorgsforsking i Noreg, og vi fann ut at ei felles forskingsinteresse  var samhandling. Samhandling har lenge vore det fremste politiske fyndordet innan feltet, og vi ser at manglande samhandling fører til fragmentering av tenestene og dårlegare brukarmedverknad, seier Anette Fagertun, som er leiar for det nye prosjektet.

Stort press på kommunane

Kommunane er for tida under hardt press  på omsorgsfeltet, og utviklingar i samfunnet tydar også på at utfordringane veks. Vi blir fleire eldre i framtida, og behovet for hjelp vil dermed vekse. Det finst også eit aukande problem med å rekruttere folk til helse- og omsorgstenester i kommunane.

I denne situasjonen er kommunane sett til å løyse ei vanskeleg oppgåve: å gje eit tilstrekkeleg tenestetilbod av lik kvalitet til alle borgarar. Samtidig er det også eit aukande krav frå styresmaktene om at tenestene må spare pengar, bli meir effektive, ta i bruk ny teknologi og digitalisere.

- Det er mange forventningar ovanfrå som kommunane må halde seg til når dei skal utvikle tenestene sine. Difor er det viktig å studere velferdstenestene på alle nivå for å få innsikt i situasjonen, seier Fagertun.

Forskingsprosjektet har fire arbeidspakkar og har med seg fem internasjonale partnerar, Norce samfunn og dei fire andre SOF-sentra som nasjonale partnerar. Der skal forskarane både sjå på mikronivået (korleis tenestene blir utført i ulike kommunar), mesonivået (det organisatoriske) og makronivået (politikk og offentlege føringar på feltet).

Multimetodisk

- Vi skal forske for å forstå på kva vis organisatoriske, sosiale og økonomiske prosesser  former kommunane sine prioriteringar til dømes i forhold til samhandling, seier Fagertun.

Prosjektet har to aksar – å bygge fagfeltet innan tenesteforsking, og å skaffe ny kunnskap som skal vere nyttig for tenestane. Inkludert i  prosjektet er også to PhD-ar og fem masterstipend, noko Fagertun er svært nøgd med. 

- Vi kjem til å gå breitt ut og sjå på mange ulike typar samhandling – til dømes mellom kommunen og spesialisthelseteneste, og innad i kommunen, seier Fagertun. 

Prosjektet er  multimetodisk, og inkluderer mellom anna case studiar med mykje feltarbeid, der forskarane skal ut og intervjue folk i kommunane om korleis dei jobbar, men også regresjonsanalysar og surveyundersøkingar. Senter for omsorgsforskning har bygd opp eit omsorgskommunepanel som består av femti kommunar. Nokre av desse er valt ut til å delta i prosjektet. 

- Prosjektet er støtta av HVL sentralt. Eit mål med forskinga vår er at den skal vere nyttig for profesjonsutdanningane innan helse- og sosialfag ved HVL, då det jo er mange av desse som snart skal ut å jobbe i  dei kommunale tenestane og utvikle dei vidare. Vi er veldig spente og glade for å ta fatt til hausten, seier Fagertun.