Matematikk med roboter i ungdomskolen

Programmering har blitt en del av matematikkundervisningen i skolen. Men hvilke utfordringer gir dette for lærerne? Vil programmeringen ta tid og energi fra annen kunnskap som skal læres? Hva skjer med lærerrollen om ikke matematikklæreren kan nok om programmering? Hvordan kan programmering knyttes til forskjellige fagområder i matematikk? Og hvordan påvirker programmering elevenes læring i matematikk?

Les avhandlinga (pdf)

Sanna Erika Forsström ser på slike problemstillinger i sin doktorgradsavhandling. Hun har tatt del i doktorgradsprogrammet Danning og didaktiske praksiser ved Høgskolen på Vestlandet og disputerer for ph.d-graden 21. oktober.

Hennes studie er et empirisk bidrag til kunnskapsgrunnlaget for potensielle koblinger mellom læreplaner for matematikk og programmeringsaktiviteter i ungdomsskolen. Studien diskuterer praktiske hverdagslige situasjoner i klasserommet og vurderer de mulige utfordringene i programmeringsintegrasjon, for eksempel dens tilknytning til læreplanen og lærerrollen.

Hun har studert klasseromsaktiviteter med elever som arbeider med roboter på en ungdomsskole i Norge. Blant annet har hun analysert lærerens rolle, samarbeid mellom elevene, programmeringsverktøy, og matematikkens rolle i denne type aktiviteter.

Det hun har funnet ut er at matematikk kan knyttes til programmeringsaktiviteter gjennom samspillet mellom lærer, elever, redskaper og kollektivt engasjement og driv i aktiviteten. Disse funnene bidrar til debatter presentert i tidligere studier om teknologiens transformasjonspotensiale i matematikkundervisningen. I tradisjonelle klasserom har matematikken ofte fokus på isolerte regler eller forhåndsdefinerte verktøy. Det antas at elevene bruker spesifikke matematiske verktøy med visse regler for å løse oppgaver gitt av læreren. Ifølge tidligere studier har integrering av digital teknologi potensiale til å endre en tradisjonell klasseromskultur i matematikkundervisning, men det er uklart hvordan potensielle koblinger mellom teknologi og matematikk kan utnyttes. Funnene i denne studien bidrar til diskusjonen ved å antyde at koblingene mellom matematikk og programmeringsaktiviteter har et transformasjonspotensiale i matematikkundervisning, men at det er ikke en selvfølge. Studien viser at matematikk kan spille en "levende" og transformativ rolle i elevenes aktiviteter når læreren og elevene samarbeider.

Konklusjonen er at programmeringsintegrasjon har potensiale til å gi elevene verdifulle læringsprosesser i matematikk gjennom samspill og kollektivt engasjement mellom lærere, elever og redskaper. I denne studien supplerte læreren sine programmeringskunnskaper gjennom å delta i elevens aktiviteter som forhandlende medlem med sine sterke pedagogiske og matematiske kunnskaper.

Personalia

Sanna Erika Forsström bor i Halden men er fra Finland og har sin utdanning fra Universitetet i Åbo. Hun jobber ved Avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Østfold. Hun har jobbet 13 år som matematikklærer i Finland før hun flyttet til Norge og tok doktorgraden ved Høgskulen på Vestlandet.

Hovedveileder er professor Geir Afdal (Høgskolen i Østfold). Biveiledere er førsteamanuensis Odd Tore Kaufmann (Høgskolen i Østfold) og professor Grete Netteland (Høgskulen på Vestlandet).