HoMi: Sluttkonferanse 16.06.2025
Hjem og (dis)kontinuitet: Fosterhjem for barn med migrasjonsbakgrunn (HoMi)
16. juni 2025 inviterer HoMi-prosjektet til sluttkonferanse om fosterhjem for barn med migrasjonsbakgrunn. Konferansen finner sted ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen.
Alle som interesserer seg for barnevern, fosterhjem og migrasjon er hjertelig velkomne!
Særlig ønsker vi å invitere ansatte i barnevernet og andre som arbeider med barn og unge, representanter fra relevante organisasjoner og foreninger, politikere og byråkrater innen barnevernsfeltet , og forskere, akademikere og studenter.
Om konferansen
Hovedformålet med konferansen er å formidle ny forskningsbasert kunnskap fra prosjektet Hjem og (dis)kontinuitet: Fosterhjem for barn med migrasjonsbakgrunn (HoMi). Prosjektet har utforsket fosterhjem for barn med migrasjonsbakgrunn i Norge og Sverige. Under konferansen vil vi presentere og samtale rundt hvordan vi kan ivareta barns behov for å føle seg hjemme og oppleve kontinuitet og sammenheng i livet. Temaet vil belyses gjennom HoMi sin forskning om ulike sider ved et fosterhjemsforløp; valg av fosterhjem, oppfølging av barn og fosterfamilie i en krysskulturell plassering, og barn, unge og fosterforeldre sine erfaringer og navigering mellom fortid, nåtid og fremtid i konstruksjonen av ‘hjem’.
Gjennom presentasjoner og samtaler av og mellom HoMi forskerne ønsker vi særlig å vende blikket mot ivaretakelse av språk og religiøs kontinuitet for barn med migrasjonsbakgrunn i fosterhjem. Vår forskning inkluderer et bredt spekter av stemmer som vil løftes frem under konferansen. Deltakere vil få høre perspektivet til barn og unge med migrasjonsbakgrunn (inkl. unge med bakgrunn som enslige mindreårige flyktninger), foreldre til barn i fosterhjem, fosterforeldre, unge voksne med fosterhjemserfaring og ansatte i barneverntjenesten og fosterhjemstjenesten.
Vi ønsker også å drøfte fosterhjem for barn med migrasjonsbakgrunn med erfaringseksperter og fagfolk på feltet og inviterer derfor også til en paneldiskusjon med et kompetent og engasjert panel.
Bakgrunn og kunnskapsbehov
I takt med en stadig mer globalisert verden, ser vi en økning i antall barn og foreldre med migrasjonsbakgrunn i det norske barnevernet. Per i dag har omtrent hvert tredje barn i fosterhjem migrasjonsbakgrunn (Meld. St. 29 (2023-2024; SSB, 2024). Det er sterke politiske og juridiske føringer om at barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn når et barn ikke kan bo hjemme hos sine foreldre. Slike føringer og krav knyttet av kulturelle rettigheter og kontinuitetshensyn finner vi for eksempel i Barnevernsloven (2021, §§ 1-8, 5-3) og i FNs barnekonvensjon (1989, art. 20). Likevel hevdes det i NOUen ‘Trygg barndom, sikker fremtid’ (2023:7, s.142) at rettsikkerheten til barn og familier med migrasjonsbakgrunn ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Den peker blant annet på det finnes få føringer for hvordan barnevernsarbeidere skal forstå og anvende slike rettigheter i praksis (NOU 2023: 7, s.142).
Mangel på fosterfamilier med kulturell minoritetsbakgrunn gjør at barna i stor grad plasseres i fosterhjem med majoritetsbakgrunn. En krysskulturell plassering gjør det vanskeligere å bevare språket sitt og praktisere sin religion og kultur. Barn med migrasjonsbakgrunn vil dermed kunne oppleve ekstra store tap og flere brudd med det som var enn andre barn i fosterhjem (Ní Raghallaigh & Sirriyeh, 2015; Paulsen et al., 2014; Vinnerljung et al., 2008). Norge har blitt kritisert av den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen for at det i slike plasseringer ikke blir gjort nok for å sikre barns bånd til sin kulturelle, språklige og religiøse opprinnelse.
Dette reiser spørsmål knyttet til hvordan barneverntjenesten kan støtte oppunder barns kulturelle rettigheter og flerkulturell identitetsutvikling når de ikke kan bo med sine foreldre og sin familie. Hvordan kan barnevernets tjenestetilbud tilpasses dagens kulturelt mangfoldige befolkning? Hvordan kan fosterhjemsomsorgen innrettes slik at den anerkjenner og verner om barns etniske, kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn og således bidrar til et likeverdig tilbud til barn med migrasjonsbakgrunn? Hva er viktig for barnas følelse av hjem og tilhørighet og gjenspeiles det i barnevernansattes og fosterforeldres refleksjoner?
Om HoMi-prosjektet
Som følge av globalisering og økt migrasjon blir et økende antall barn med migrasjonsbakgrunn plassert i fosterhjem, i Norge og i andre europeiske land. Vi mangler imidlertid kunnskap om hvordan dagens fosterhjemsordning møter de spesifikke behovene til disse barna. I mediedebatter hevder kritikere at barnevernet mangler kulturell sensitivitet; at barns kulturelle rettigheter og behov ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Andre advarer mot å overfokusere på ‘kulturelle’ aspekter, og dermed overse barns rett til deltakelse og beskyttelse.
HoMi utforsker hvordan dagens fosterhjems ordning(er) ivaretar barn med migrasjonsbakgrunn sine behov, både når det gjelder livskvalitet og deltakelsesmuligheter. Dette gjør vi gjennom å:
- analysere politiske dokumenter i seks europeiske land
- undersøke valg av og oppfølging i fosterhjem i Norge og Sverige
- utforske erfaringene til barn/unge og deres fosterforeldre i Norge og Sverige.
Vi spør: Hva er de politiske føringene på fosterhjemsfeltet i ulike europeiske stater? Hva er viktig for å sikre kontinuitet i omsorgen og hvordan hensyntas kulturell bakgrunn når barn med migrasjonsbakgrunn matches med og følges opp i en fosterfamilie? Hvordan erfarer barn og deres fosterforeldre det å etablere et felles ‘hjem’?
Vår ambisjon er å produsere forskningsbasertkunnskap som politiske beslutningstakere og barnevernsarbeidere trenger for å implementere tjenester som også tar hensyn til barnets etniske, kulturelle, religiøse og språklige bakgrunn.
Prosjekteier:
Samarbeidspartnere:
