Arbeids- og kompetanseområde
Dejene Assefa Hagos er førsteamanuensis i energiteknologi og energisystemer ved Institutt for bygg, miljø- og naturvitenskap (IBMN). Han er ansvarlig for kurset FE407 og FE411 i bachelor i fornybar energi studieprograme. Dejene har BSc i maskin inginørfag fra AMU i Etiopia i 2005, MSc i termisk inginørfag fra AAU i Etiopia i 2010, og MSc i bærekraftig energi inginørfag fra KTH i Sverige i 2012. Han fikk sin doktorgrad i energisystemanalyse fra NMBU i Norge i 2016. Dejene jobbet som postdoctoral forsker ved Chalmers Tekniske Høyskole (2017-2018) og som forsker ved NTNU (2019-2021). Hans hovedforsknings tema er kort- og langsiktig energisystem modellering, optimalisering og analyse. Han har jobbet på avkarbonisering analyse av Norske og Danske energisystemer (strøm-, bygg- og transport). I sin tid ved Chalmers Tekniske Høyskole, Sverige, har han jobbet med forbruk av gass (biometan, naturgass, hydrogen og syntetisk gass) for transportasjon i det fremtidige energisystemet av Danmark. Han jobber nå hovedsakelig med transport avkarbonisering, hydrogen sin role for smart energisystemer og integrering av variable fornybar energi kilder (vind og sol) i det eksisterende kraftnettet.
Underviser i
FE407 Fornybar energiteknologi og ressursvurdering
FE411 Energisystemer
Forskar på
Variabel fornybar energi integrering
Transportsektor dekarbonisering
Hydrogen sin role for smart energisystemer
Forskargrupper
Forskningsgrupper
Publikasjonar
-
Perspectives on zero emission vehicles for deep decarbonisation of road transportation under policy uncertainty in Vestland region, Norway
-
On the role of demand response and key CCHP technologies for increased integration of variable renewable energy into a microgrid
-
Comparing the role of V2G hydrogen fuel cell and V2G electric vehicles for increased integration of VRE in a low carbon neighbourhood
-
Investigating alternative power supply solutions under long term uncertainty for offgrid-offshore fish farm: The case of Hinnøya island, Norway
-
Assessment of the impacts of different policy instruments on achieving the deep decarbonization targets of island energy systems in Norway – The case of Hinnøya
