Dialogbasert tidlig oppdagelse

Prosjektsamandrag

Formålet med prosjektet er å evaluere en ny metode for å oppdage førskolebarn med en bekymringsfull følelsesmessig eller atferdsmessig utvikling, Dialogbasert tidlig oppdagelse (Dialogue Based Early Detection – DBED). Vi vil evaluere (1) hvordan metoden fungerer i og påvirker oppfatninger, kommunikasjon og ressursbruk i de barnehagene hvor DBED skal brukes, (2) i hvilken grad barn med utviklingsmessige utfordringer blir oppdaget og i hvilken grad metoden bidrar til felles forståelse mellom barnehagelærer og foreldre av de ev utfordringene barnet har, (3) hvordan metoden påvirker barnehagenes bruk av tiltak for å hjelpe/støtte utviklingen til barn som oppdages og (4) om metoden bidrar til en bedre utvikling for de barna som oppdages (har en sekundærforebyggende effekt). Metoden har over en periode på 4 år vært utviklet i samarbeid med barnehagelærere og foreldre til barnehagebarn, og i alt 8 barnehager har deltatt i praktisk uttesting med gjentakende tilbakemeldinger og justeringer før metoden nå er vurdert moden for en forskningsmessig evaluering. Foreldre til ca 400 barn i alderen 3-6 år i 10 barnehager vil bli invitert til å delta i 2 ulike intervensjonsgrupper og foreldre til ca 250 barn i 6-8 barnehager vil bli invitert til å delta som kontroller. I intervensjonsgruppene vil informasjon fra spørreskjema, konklusjoner fra foreldresamtalene og brukertilfredshet bli samlet inn. I alle gruppene vil årlige data i 5 år fra et screening-skjema for psykisk helse (Strenghts and Difficulties Questionnaire – SDQ) bli samlet. Informasjon om barnehagenes totale bruk av ulike hjelpetiltak under utprøvingsperioden og det påfølgende året vil bli registrert. For å få frem opplevelser og oppfatninger blant brukerne (foreldre og barnehagelærere) av metoden vil det, i tillegg til bruk av spørreskjemaer, bli gjort fokusgruppeintervjuer med transkripsjon av tekst for videre kvalitativ analyse. 5 år etter utprøvingen vil de innsamlede dataene bli koblet mot helseregisterdata (reseptregisteret, Norsk pasientregister og Bergen kommunes helsestasjonsregister). Grad av samsvar mht å oppdage barn i risiko mellom DBED og SDQ vil bli beregnet. Forskjeller i oppdagelsesgrad mellom de 2 intervensjonsgruppene (DBED brukt på alle barn vs kun barn der barnehagen allerede er bekymret), og forskjeller mellom intervensjonsbarnehagene og kontrollbarnehagene vil også bli analysert. I tillegg vil det bli undersøkt om der er forskjeller mellom de ulike gruppene i bruk av ulike hjelpetiltak. Ev forskjeller i utviklingen av psykisk helse hos barna i de ulike gruppene vil bli undersøkt vha tidsserieanalyser (de årlige SDQ-registreringene) og forskjeller i bruk av helsetjenester i løpet av 5 år (kobling mot helseregistrene). Tidlig innsats for psykososialt utsatte førskolebarn er dokumentert å ha stor samfunnsnyttig verdi (Heckman 2006). Hvis det viser seg at DBED vil (1) passe godt inn i arbeidshverdagen i barnehagene, (2) bidra til tidligere oppdagelse av risikoutsatte barn og (3) bidra til en bedre utvikling av psykisk helse hos de barna hvor metoden er brukt, vil nytteverdien kunne være meget stor.

Metode

Kvalitative analysemetoder, Kvantitative analysemetoder