Ingeniører i tverrfaglige team løser framtidas utfordringer

Prosjektsamandrag

Tradisjonell undervisning er lite egnet for å utvikle kompetanser og ferdigheter dagens arbeidsliv trenger. Høyere utdanning kan bidra med å innlemme læringsformer og læringsarenaer som kultiverer denne kompetansen. Dette gjøres spesielt gjennom praksis-baserte læringsformer i team og gjennom læringsarenaer som gjenspeiler arbeidslivet og ingeniørfaglige prosjekter/utfordringer. Praksis-basert læring er en viktig læringsform i innovasjon og entreprenørskapsutdanning fordi kompetanse og ferdigheter knyttet til innovasjon og entreprenørskap ofte vil være taus kunnskap som læres gjennom praksis (‘learning by doing’) - i virkelige prosjekter. Når man utvikler praksis-baserte læringsemner, er det derfor viktig å fasilitere en autentisk læringsarena hvor studentene er eksponert for innovative og entreprenørielle utfordringer, med en viss grad av usikkerhet og tvetydighet. Denne typen læringsarena er egnet og effektiv for å utvikle studentenes entreprenørielle kompetanse, kreative problemløsning, og evne til å håndtere kompleks og tvetydig informasjon.

For å kunne utvikle den kreative problemløsningen for ingeniører, er det viktig å identifisere passende læringsarenaer og ingeniør-orienterte prosjekter med bruk av flere teknologier, som elektronikk, robotikk og data programvare. En voksende litteratur fremhever også verdien av å anvende ‘learning by making’ og makerspace aktiviteter i undervisning. Forsking viser at ‘making’- aktiviteter styrker studentenes’ evne til å kombinere programmering og fysiske fabrikasjons ferdigheter i en kreativ prosess. Making bidrar også til å styrke studentenes mestringstro, selv-tillit, fornøyelse og interesse for teknologi.

 Tverrfaglige team er godt egnet til å løse komplekse problemstillinger uten klare løsningsforslag og hvor prosjektene krever innsikt fra ulike kunnskaps- og kompetansebaser. Tverrfaglige studentteam er både en læringsform og en læringsarena som simulerer autentiske arbeidsmåter i arbeidslivet. Teamerfaringen gjør studentene mer bevisst på egne kunnskaper og personlige egenskaper i teamprosessen. Studentene bygger også teamkompetanse og erfaring med teamledelse.

 Større mangfold i tverrfaglige samarbeidsprosesser kan øke konfliktnivået sammenlignet med homogene grupper. Gjennom flere års erfaring med tverrfaglige studentteam som læringsform i innovasjonsrettede kurs ser vi at forskjellige studentgrupper (f.eks. ingeniører, økonomer) i ulik grad får utnyttet sin kunnskap og kompetanse i teamarbeidet. Vi ser at særlig ingeniørstudentene har utfordringer med å aktivere sine kunnskaper i innovasjonsprosesser i praksis. En slik erfaring understøttes også av diskusjonen om forholdet mellom en tradisjonell ‘forretningsorientert’ og ‘teknologiorientert’ tilnærming til entreprenørskapsutdanning, og utfordringene med å innlemme disse tilnærmingene i entreprenørskapsemner. Selv om tverrfaglige team fordrer et visst integrasjonsnivå, trenger ikke profesjonsgrensene viskes ut. En sentral problemstilling blir da hvordan vi kan legge til rette for at studenter med alle typer utdanningsbakgrunn i større grad kan få anvende sin kompetanse i teamarbeidet.

Metode

Følgeforskning gjennomføres for alle arbeidspakker gjennom bruk av både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Vi vil utforske og dokumentere studentenes læringserfaring og -utbytte, studentenes motivasjon for læring, kreativitet, erfaring med tverrfaglig teamarbeid og prosess, entreprenøriell læring og erfaring med innovasjonsprosesser og makerspace aktiviteter. Vi vil videre undersøke oppfatning av arbeidsrelevans, erfaring med støttende pedagogikker som refleksjonssamling og mentorering, erfaring med digitale plattformer, og erfaring med ulike læringsarenaer.