Blir sterile kompresser brukt til å tørke av instrumenter under et kirurgisk inngrep kontaminert med bakterier?

Prosjektsamandrag

Postoperative sårinfeksjoner forekommer hyppig. Tall fra Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten viser at 6 % av pasientene som var operert med ett av seks forhåndsdefinerte inngrep, fikk en postoperativ infeksjon i 2010 (Helsedirektoratet, 2018). I forkant av en operasjon, åpnes det en eller flere pakker med sterile kompresser, som telles og legges klar på den sterilt utøvende operasjonssykepleiers assistansebord. Kompressene brukes til å tørke bort blod og organisk materiale fra operasjonsfeltet. Vanlig praksis er at operasjonssykepleieren bruker én eller flere kompresser, fuktet med sterilt vann, til også å tørke av brukte instrumenter, etter hvert som de returneres til assistansebordet. Kompressene som anvendes til dette formål, brukes ofte flere ganger, før de kastes ut av det sterile feltet. Per dags dato finnes det ingen retningslinjer eller prosedyrer som sier noe om hvor lenge en slik kompress bør brukes, og dette blir en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Formålet med forskningsprosjektet er å undersøke om kompresser, som spesifikt brukes til å tørke av instrumenter i operasjonsfeltet, blir kontaminert. Vi ønsker å dyrke en liten bit av kompressene for å se om vi kan finne oppvekst av bakterier. Dersom vi finner oppvekst så vil dette kunne bety at etablerte prosedyrer muligens bør endres. En rekke studier viser at sterilt utstyr blir kontaminert av lufteksponering på operasjonsstuene. De fleste sykdomsfremkallende bakterier trives i et varmt og fuktig miljø, og blod er et godt vekstmedium for de fleste patogene bakterier. Studier fra vår forskningsgruppe viser også at sterilt vaskevann (som sterile instrumenter midlertidig legges i under operasjoner) blir kontaminert over tid. Dermed er det god grunn til å mistenke at også blodige kompresser i løpet av operasjonsforløpet blir kontaminert med bakterier. Rundt dette temaet finnes det svært lite forskning, Forskningsspørsmål er formulert som følgende: Blir fuktige, sterile kompresser som brukes gjennom operasjonsforløpet til å rengjøre kirurgiske instrumenter, kontaminerte? For å svare på spørsmålet er det ønsker vi å være tilstede under reelle kirurgiske inngrep. Det ville vært vanskelig å utforme prosjektet på en annen måte, da blod, organisk materiale og andre forhold på en operasjonsstue er faktorer som i høyeste grad kan påvirke utfallet i studien. Under datainnsamlingsprosessen er det ønskelig at begge masterstudenter er med på hver enkelt operasjon; én kledd sterilt som er i feltet, og én som går løst utenfor det sterile feltet. Når den sterilt utøvende operasjonssykepleieren er ferdig med en kompress, gir hun denne videre til den sterilt kledde masterstudenten som klipper av en bit på ca. 4 cm i diameter. Denne biten deles igjen i to, slik at hver prøvebit ligner en halvmåne. De legges i hvert sitt medium, beregnet til henholdsvis aerob og anaerob dyrkning, som på forhånd er klargjort av den koordinerende masterstudenten. Etter operasjonen transporteres prøvene til laboratoriet ved Høgskulen på Vestlandet på Kronstad. Prøvene settes til dyrkning i varmeskap i 48-72 timer, avhengig av om det gjøres aerob eller anaerob dyrking. Ved eventuell oppvekst vil bakteriene bli artsbestemt ved Mikrobiologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus (HUS).

Metode

Kvantitative analysemetoder