Osteosarcopenic obesity syndrom (OSO)

Prosjektsamandrag

Målet med prosjektet er difor tredelt 1) Validere mobile måleinstrument for beinhelse og kroppssamansetning opp mot DEXA skanner blant kvinner mellom 40 og 80 år. 2) Undersøke prevelansen OSO eller dei tre forstadia til OSO blant norske kvinner mellom 40 og 80 år 3) Undersøke sjølvopplevd helse (fysisk og psykisk), livskvalitet og livsmeistring akutt og longitudinelt blant kvinner med OSO eller forstadia til OSO i alderen 40 til 80år. Del 1 – validering av måleutstyr Måling av muskel- og beinvev har blitt gjort på ulike måter. DEXA målingar reknast som «gull standaren» for måling av både feittfri kroppsmasse og beinvev. I dei seinare år bioelektriske impedansen vekter blitt utvikla og validert opp mot DEXA. For eksempel viste impedanse-målingar at beinmasse og kroppsamansetning blant ein ung populasjon valide målingar samanlikna mot DEXA . Bio-impedansevekter har i all hovudsak blitt nytta til måling av kroppssamansetning og ikkje beinmasse. Derimot har det blitt utvikla ultralyd hælskannarar til bruk av måling av beinhelse og beinmasse. Utvalet til del 1 vil bestå av 200 kvinner mellom 40 og 80 år fordelt KMI som normalvektige (18.5 – 24.9), overvekt (25.0 – 29.9) og fedme – grad 1 (30 – 34.9). Deltakakarane vil gjennomføre ein heilkropp beintettheit av lårhalsen og lumbago regionen (L4 og L5) med DEXA måling. Vidare vil deltakarane måle høgde, vekt, kroppsamansetning med impetansevekt og beintettheit av calcaneus i hælskannar på to ulike dagar. Del 2 av prosjektet vil undersøke prevelansen av osteosarcopenic obesity syndrom (OSO) og dei tre forstudiar/underdiagnosar av OSO; osteopenic sarcopenia, sarcopenic obesity og ostepenic obesity blant kvinner i alderen 40 – 80 år i Norge basert på kriteria for OSO diagnosane publisert i ein nyare review (Kelly et al. 2019). For at ein person skal bli kategorisert som OSO, må alle dei tre diagnosane (obesity, sarkopenia og osteoporose) vera etablert. Grensesnitta for dei tre diagnosane er har blitt etablert som ein internasjonal standard (Ilich et al. 2016). Utvalet til del 2 vil vera kvinner mellom 40 og 80 år i eit tverrsnittstudie. Vi ønskjer å rekruttere og teste mellom 2000 og 3000 kvinner for OSO syndrom. Ingen har undersøkt skilnadar i sjølvopplevd helse og livsmeistring hjå pasientar med dei tre nemnte underdiagnosane av OSO. Kunnskapen frå prosjektet vil gje heilt ny kunnskap betre forståing av korleis OSO pasientar meistrar kvardagen. Målet med prosjektet er difor å undersøke den fysiske og psykiske helse, livsmeistring og livskvalitet blant OSO pasientar og dei tre underdiagnosane gjennom eit år. Utvalet til del 3 vil bestå av minimum 2000 kvinner der 1500 kvinner har to eller tre av diagnosane for OSO samt 500 med ingen diagnose (kontroll). Studien vil vera eit 12 månadar longitudinelt design der validerte spørjeskjema om fysisk og psykisk helse, livskvalitet og livsmeistring (SarQol, RAND-36, PROQOL og PROS) vil bli nytta ved oppstart, etter seks og tolv månadar. I tillegg vil alle deltakarane får tilbod om måle fysisk aktivitet gjennom eit akslerometer (ActiGraph) over ein periode på 10 dagar samt gripestyrke (hand-dynamometer). For å gruppere deltakarane i OSO-gruppa, kontroll gruppa eller i kvar av dei tre underdiagnosegruppene, må kvar deltakar utføre målingar av beinmassen, muskelmasse og kroppsmasseindeksen (KMI) målast med spesifikke og etablerte grenseverdiar for kvar diagnose. Deretter vil deltakarane bli kategorisert som kontroll (ingen diagnose), to diagnosar (osteopenic sarcopenia, sarcopenic obesity eller ostepenic obisity) eller OSO (alle tre diagnosane) slik at tre grupper; OSO pasientar, pasientar med to av tre diagnosar til OSO og kontroll. I tillegg vil kvar gruppa med to av tre diagnosar bli for å undersøke om nokre av kombinasjonane er meir utsett eller har høgare risiko for fysisk og psykisk helse enn dei andre underdiagnosane til OSO.

Metode

Kvantitative analysemetoder