Forvaltningsrevisjon og lokaldemokrati

Prosjektsamandrag

Norske kommunar og fylkeskommunar er lovpålagde å gjennomføre forvaltningsrevisjon, definert som ei uavhengig, systematisk vurdering av økonomi, produktivitet, regeletterleving, målinnfriing og verknader heldt opp mot kommunestyret sine vedtak (kommunelova, 2020 § 23-3). Forvaltningsrevisjon er ein sentral komponent i den folkevalde eigenkontrollen, og har fleire formål: Forvaltningsrevisjon skal (1) bidra til å gje kommunestyret tryggleik for at kommunen når dei mål som er sett, (2) sikre openheit om den kommunale forvaltninga og tenesteytinga for ålmenta, (3) gje ålmenta tryggleik for at det er kontroll med forvaltninga, at kommunen leverer tenester av god kvalitet, og at offentlege midlar blir forvalta på ein god måte, og (4) bidra til læring og forbetring i den kommunale verksemda Avhengig av fokus og innretting, kan forvaltningsrevisjon bidra til mellom anna avdekke dårleg ressursbruk, låg effektivitet, regelbrot, manglande målinnfriing, og\eller manglande oppfølging av kommunestyret sine vedtak innanfor heile den kommunale forvaltninga og tenesteytinga. Resultata frå forvaltningsrevisjonane kan slik vere viktige i korrigerings- og forbetringsarbeidet i kommunal sektor. Årleg blir det brukt fleire hundre millionar kronar på å gjennomføre hundretals forvaltningsrevisjonar i kommunal sektor. Trass i ressursane som blir nytta til forvaltningsrevisjon, talet forvaltningsrevisjonar som blir produsert, og den viktige og positive effekten forvaltningsrevisjonane er meint å ha for kommunal forvaltning og tenesteyting, er forvaltningsrevisjon i kommunal sektor understudert, og det er lite trygg kunnskap på området. Ein veit t.d. lite om korleis forvaltningsrevisjonar i praksis blir handsama av kommunestyra. Er dei gjenstand for reell politisk sakshandsaming? Eller er kommunestyra si handsaming for sandpåstrøing å rekne, slik at tilrådingane frå revisor i praksis blir vedtekne utan å vere gjenstand for politiske vurderingar og prioriteringar? Vidare veit ein lite om forvaltningsrevisjonane har eit fokus og ei innretting som er eigna til å oppfylle formåla. Er forvaltningsrevisjonane innretta på ein slik måte at dei er eigna til å svare på dei spørsmåla som blir stilt? Kor treffsikre er dei? Heller ikkje oppfølginga av forvaltningsrevisjonar veit ein særleg mykje om. Korleis og i kva grad blir forvaltningsrevisjonane følgt opp av kommuneadministrasjonen? Kva effekt har forvaltningsrevisjonane for å motverke dårleg ressursbruk, låg effektivitet, regelbrot, manglande målinnfriing, og\eller manglande oppfølging av kommunestyret sine vedtak?