Betydning av praksisstudier for sykepleiestudenters ferdigheter i medikamentregning. En studie ved HVL-Bergen

Prosjektsamandrag

Legemiddelhåndtering defineres som enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemiddelet er ordinert til det er utdelt eller eventuelt kassert (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-04-03-320). Trinnene i legemiddelhåndtering omfatter blant annet tilberedning, kontroll, administrering, observasjon og dokumentasjon av virkning og bivirkning og rapportering av eventuelle avvik (Bielecki og Børdahl, 2014). Legemiddelregning er en viktig del av legemiddelhåndtering, særlig under istandgjøring og utdeling av legemidler. Ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) utgjør legemiddelhåndteringsfeil en trussel mot pasientens sikkerhet (http://who.int/patientsafety/medication-safety/en/). Viktigheten av kunnskap i legemiddelhåndtering og regning er nedfelt i Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (2019). Ifølge forskriften skal nyutdannete sykepleiere kunne planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk. Sammen med utdanningsinstitusjonene er praksisfeltet avgjørende for å oppnå en tilfredsstillende studiekvalitet. EU direktivet (2005) krever at praksisstudiene skal utgjøre «minst halvparten av den samlede utdanningens minimumsvarighet». Praksisaktivitetene skal utformes slik at de sikrer at studentene oppnår læringsutbyttet i tråd med nasjonale og institusjonelle krav. Praksisfeltet er derfor en arena hvor studentene skal jobbe med medikamentregning og medikamenthåndtering under veiledning av praksissykepleiere.

Forskning har vist at sykepleierstudenter har lave legemiddelregningsferdigheter (Simonsen et al., 2014). Selv om studentene er i stand til å utføre enkle matematiske utregninger, sliter de med oppgaver som involverer flere trinn og som krever et høyere nivå av konseptuell kunnskap (Elonen et al., 2022). I tillegg til svake regneferdigheter skyldes legemiddelregningsfeil flere faktorer, blant annet vanskeligheter med å forstå matematiske prinsipper (Bagnasco et al., 2016), utfordringer med å forstå regneoppgavene og nøkkelbegrepene som er involvert, samt ikke følge de riktige trinnene når oppgaven skal løses (Wennberg‑Capellades et al., 2022).  Det er avgjørende at sykepleierstudenter tilegner seg tilstrekkelig regneferdighet under studietiden. Som ferdigutdannete sykepleiere vil de være ansvarlige for legemiddelregning og håndtering. Sykepleierne bruker ca. 20 % av arbeidstiden på medikamenthåndteringsrelaterte oppgaver (Holmqvist et al., 2018).

Målet med prosjektet er å finne ut hvordan studentene presterer på medikamentregningstestene i løpet av de tre studieårene og hvordan praksisstudier påvirker deres medikamentregningskompetanse.

Arbeidshypotesen er at sykepleierstudentene får økte medikamentregningsferdigheter i løpet av praksisstudiene, og presterer bedre på medikamentregningstester utover i utdanningsforløpet

Metode

Studien er tredelt. I del 1 analyseres besvarelsene i medikamentregning for et kull bachelorstudenter i sykepleie gjennom 3 år. I del 2 bes alle studenten på det aktuelle kullet om å besvare et spørreskjema om erfaringene med opplæring i medikamentregning i praksisstudiene de har vært gjennom og i del 3 gjøres fokusgruppeintervju med to grupper studenter på det aktuelle kullet.

Del 1: Retrospektiv deskriptiv analyse av besvarelsene på medikamentregningstestene tilhørende kull 2021. 

1.året: Test 1 høst 2021 før sykehjempraksis. 

2.året: Test 2 høst 2022 før kirurgisk og medisinsk sykehuspraksis.   

3.året: Test 3 høst 2023 før hjemmesykepleiepraksis og psykiatripraksis. 

Det organiseres tre testforsøk per studieår. Analysen omfatter kun det første forsøket. Her kartlegges først i % hvor stor andel av studentene som ikke består testen. Videre kartlegges det hvilke feil studenten gjør. Vi har valgt å dele feilene inn i spesifikke kategorier. Hvilke feil som blir gjort vil bli sammenlignet mellom de tre årene. Studentene hadde ved første års prøve ikke vært i praksis. Ved 2. års prøve hadde studentene 8 ukers praksis fra sykehjem. Ved 3. års test hadde studenten gjennomført 18 uker praksis i medisinske og kirurgiske avdelinger

Del 2. Spørreskjema

Det er utviklet et spørreskjema i SurveyXact som sendes ut til studentene gjennom Canvas. Studentene besvarer dette spørreskjemaet mot slutten av 3. studieår. Spørreskjemaet inneholder sentrale spørsmål som kan belyse studentenes opplevelser av veiledning i medikamentregning i praksis. Dette gjelder både sykehjempraksis og sykehuspraksis. Andre spørsmål har som mål å undersøke hvilke basisområder i medikamentregning studentene fikk veiledning i og studentenes vurdering av egen kompetanse i medikamentregning. Dataene fra spørreundersøkelsen vil bli analysert ved bruk av deskriptiv statistikk fra SurveyXact.

Del 3. Fokusgruppeintervju.

Alle studentene ved kull S21 (bachelorutdanningen i sykepleie) ved HVL-Bergen inviteres til å delta via studiestøttesystemet Canvas. Studentene inviteres til å delta på fokusgruppeintervju mot slutten av 3. studieår, rett før de er ferdige på utdanningen. Målsettingen med fokusgruppeintervjuene er gjennom samhandling og dialog mellom deltakerne å utforske studentens meninger om flere temaer.Studentenes evalueringer av egne medikamentregningsferdigheter etter endt utdanning. Studentenes egne forslag til å utbedringer av arbeid med medikamentregning under praksisperioder (hva kan utdannings institusjoner og praksisfeltet bidra med). Ved å sende henvendelse til studentene via Canvas, håper vi å kunne rekruttere 2-3 grupper med 6-8 studenter. Gruppene vil etter avtale bli samlet på egnet rom og intervjuene vil vare 45-60 minutter. Det gjøres opptak av fokusgruppeintervjuene med egen lydopptaker. Etter intervjuet overføres opptaket til datamaskin og opptaket transkriberes ordrett. Forskergruppens medlemmer vil deretter gjøre seg kjente med intervjuene og starte med å organisere kategorier med utgangspunkt i Braun og Clark (2006) sin tilnærming.