Helhet og medvirkning for unge med sammensatte helseutfordringer
Prosjekteigar
Høgskulen på Vestlandet
Prosjekttype
Bidragsprosjekt
Faglig utviklingsarbeid
Prosjektperiode
Januar 2025 - Juni 2026
Prosjektsamandrag
Tittel: Medvirkning for unge med sammensatte helseutfordringer
Prosjektleder: Heine Tønnesen Vestvik, HVL
Veileder: Professor Oscar Tranevåg, HVL
Bakgrunn: Prosjektet fokuserer på ungdom med sammensatte helseutfordringer som mottar behandling fra FACT Ung-team. Det er behov for bedre koordinerte og helhetlige tjenester for denne gruppen.
Hovedmål: Utvikle en empirisk-teoretisk modell for helsefremmende prosesser ved brukermedvirkning og helhetlige, koordinerte tjenester.
Delmål:
- Undersøke betydningen av brukermedvirkning for ungdom med sammensatte helseutfordringer og deres helsebringende prosesser
- Utforske hvordan helhetlige og koordinerte tjenester påvirker helsefremmende prosesser.
- Kartlegge profesjonelle tjenesteutøveres perspektiver på helsefremmende prosesser. (mulig gjennomført)
Metode: Kvalitative, semi-strukturerte intervjuer og ikke-deltakende observasjoner, analysert gjennom fenomenologisk hermeneutisk metode.
Forventet nytteverdi: Bidra til bedre forståelse og forbedring av helsefremmende prosesser for ungdom med sammensatte helseutfordringer gjennom brukermedvirkning og koordinerte tjenester.
Metode
Metode:
-
Datainnsamling:
- Intervjuer: Kvalitative, semi-strukturerte intervjuer med ungdommer og helsearbeidere. Hvert intervju varer mellom 60-90 minutter.
- Observasjoner: Ikke-deltakende observasjoner av samspillet mellom brukere og behandlere under kartlegging og oppfølgingssamtaler.
-
Analyse:
- Fenomenologisk hermeneutisk metode: Bruk av Lindseth og Norbergs metode som inkluderer naiv lesning, strukturell analyse, og utvikling av en helhetlig forståelse av transkribert intervjutekst og observasjonsnotater.
-
Brukermedvirkning:
- Utvikling av verktøy: Intervjuguide og observasjonsguide utvikles i samarbeid med Ungdomsrådet i Helse Fonna, som består av ungdommer med sammensatte helseutfordringer.
Denne metoden hjelper forskerne å få en dypere forståelse av ungdommenes og helsearbeidernes opplevelser og perspektiver, noe som er viktig for å utvikle bedre helsetjenester.