Negotiating Degrowth: Convivialist Learning and Student Meaning-Making in Norwegian Upper Secondary Education

Prosjektsamandrag

Prosjektet undersøker sentrale utdanningsspørsmål i en tid preget av kriser, og retter særlig oppmerksomheten mot hvordan unge mennesker forhandler om måter å leve sammen på innenfor skolesystemer som samtidig skal fremme samarbeid, demokratisk deltakelse og konkurranseorienterte prestasjoner. Forankret i temaet «Å forhandle vekstkritikk: konvivialistisk læring og elevers meningsskaping i norsk videregående opplæring», søker studien å belyse hvordan elever i videregående skole forstår og navigerer spenninger mellom konviviale og relasjonelle læringsformer på den ene siden, og vekstorienterte forventninger om prestasjoner og individuell suksess på den andre. Studien fremstiller konvivialitet som en analytisk linse for å forstå elevers utdanningserfaringer. Ved å sette elevenes stemmer i sentrum kan prosjektet bidra med fortolkende innsikter i hvordan skolen kan dyrke fram solidariske og relasjonelle orienteringer som er nødvendige for å leve sammen innenfor rammene av en bærekraftig framtid. Formålet er å flytte oppmerksomheten fra politiske implementeringsprosesser til den levde meningen med læring, samt elevenes erfarte tilhørighet og delte eksistens innenfor planetens tålegrenser. Prosjektet tar utgangspunkt i den nordiske skoletradisjonen, som historisk har vært formet av danningsorienterte idealer og demokratiske fellesskap (Tröhler, 2021; Tahirsylaj & Werler, 2021). Samtidig påvirkes dagens utdanning i økende grad av nyliberale styringsrammer som vektlegger målbare resultater, ansvarliggjøring og økonomisk konkurranseevne (Slagstad, 2018; Hansson & Sjøberg, 2020). Parallelt utfordrer økologiske kriser og kritikk av vekstbaserte samfunn utdanningene til å revurdere grunnleggende antakelser om framgang og suksess (Kallis et al., 2018; Schmelzer et al., 2022). Empirisk bygger studien på en kvalitativ metodologi, nærmere bestemt Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) (Smith, Flowers & Larkin, 2021; Larkin, Watts & Clifton, 2006), basert på semistrukturerte intervjuer med elever i videregående skolen. Denne tilnærmingen fremhever levd erfaring og meningsskaping, og muliggjør en detaljert analyse av hvordan elever beskriver samarbeidende læring, gjensidig støtte, prestasjonspress og framtidsrelatert uro. I stedet for å evaluere implementeringen av utdanning for bærekraftig utvikling—som ofte kritiseres for begrenset transformativ effekt og for å la vekstlogikker stå uutfordret (Huckle & Wals, 2015; Curnier, 2017)—undersøker studien hvordan elever selv legemliggjør og forhandler motstridende utdanningsforventninger i sin daglige skolehverdag. Prosjektet undersøker sentrale utdanningsspørsmål i en tid preget av økologisk krise, og retter særlig oppmerksomheten mot hvordan unge mennesker forhandler om måter å leve sammen på innenfor skolesystemer som samtidig skal fremme samarbeid, demokratisk deltakelse og konkurranseorienterte prestasjoner. Forankret i temaet «Å forhandle vekstkritikk: konvivialistisk læring og elevers meningsskaping i norsk videregående opplæring», søker studien å belyse hvordan elever i videregående skole forstår og navigerer spenninger mellom konviviale og relasjonelle læringsformer på den ene siden, og vekstorienterte forventninger om prestasjoner og individuell suksess på den andre. Studien fremstiller konvivialitet som en analytisk linse for å forstå elevers utdanningserfaringer. Ved å sette elevenes stemmer i sentrum kan prosjektet bidra med fortolkende innsikter i hvordan skolen kan dyrke fram solidariske og relasjonelle orienteringer som er nødvendige for å leve sammen innenfor rammene av en bærekraftig framtid. Formålet er å flytte oppmerksomheten fra politiske implementeringsprosesser til den levde meningen med læring, samt elevenes erfarte tilhørighet og delte eksistens innenfor planetens tålegrenser. Prosjektet tar utgangspunkt i den nordiske skoletradisjonen, som historisk har vært formet av dannin