Distansering og dramapedagogikk. Undersøkelser av betydningen av distansering i dramaundervisning - med særlig fokus på Bertolt Brecht og Dorothy Heathcote.

Prosjektsamandrag

Prosjektet beskjeftiger seg med studier av 'distansering' i både et historisk og aktuelt perspektiv. Særlig oppmerksomhet vies bruken av distansering i det dramapedagogiske pionerarbeidet som Bertolt Brecht (1898-1956) og Dorothy Heathcote (1926-2011) representerer. Eksempler hentes fra Brechts lærestykketeori, særlig lærestykket Die Maβnahme (1929-30) og Heathcotes dramapedagogikk, særlig prosessdramaet Teaching Political Awareness through Drama (1981-82). Studiene ser på aktuelle berøringspunkter mellom Brechts og Heathcotes bruk av distansering. Et eksempel fra forskerens egen praksis er også inkludert. 

Det viktigste resultatet er doktorgradsavhandlingen: Distancing at Close Range. Investigating the Significance of 'Distancing' in Drama Education. Den ble fullført i august 2009. Prosjektet inkluderer imidlertid også artikler, noen som har vært forarbeider og er inkludert i avhandlingen, og noen som er videreføringer/utviklinger av arbeidet med avhandlingen.

Teoribase inkluderer teori- og praksisrefleksjoner av Brecht og Heathcote, supplert med tysk lærestykketeori, samt nordisk og angloamerikansk dramapedagogisk teori. I teoribasen inngår også Edward Bulloughs analyse av distanse som et estetisk prinsipp i kunst (1912) – og Daphna Ben Chaims diskusjon av distanse i teater (1984). Bulloughs and Ben Chaims teori bidrar til en generisk forståelse av distanseringsbegrepet. Videre omfatter teoribasen litteraturteori knyttet til Viktor Sjklovskijs (1893-1984) underliggjøringsbegrep ostranenie (1916), og teaterteori forbundet med Brechts underliggjøringsbegrep Verfremdung (1935). Supplert med retorisk teori, anvendes disse teoretiske trådene til å drøfte distansering som en sentral topos i dramapedagogisk arbeid.

Både Brechts og Heathcotes teori & praksis kan betraktes som sentrale modeller for dramatisk kunstpedagogisk virksomhet. For hver av modellene foreligger det studier av ulike aspekter vedrørende deres teori og praksis, men de mulige forbindelseslinjer som finnes mellom dem i lys av distansering sett som didaktisk grunnbegrep, har ikke fått stor forskningsmessig oppmerksomhet. Innenfor prosjektets kontekst betraktes distansering både som didaktisk og poetisk størrelse. Det tilhører prosjektets forforståelse at distansering utgjør en betydningsfull faktor for samspillet mellom meningsinnhold og form i begge modellene. Prosjektet har dermed en særlig interesse for distanseringsbegrepets epistemologiske potensiale. Kunst- og pedagogikksyn relatert til de to modellene inngår i studiens undersøkelsesfelt.

Avhandlingsdelen er utført som et delprosjekt innenfor Prosjekt kunstfagdidaktikk, Høgskolen i Bergen 2004-2008. Den har også vært et delprosjekt innen "Språk och kommunikation i brytningstid", innenfor Arts Education and Learning ved Åbo akademis pedagogiske fakultet. Videreføringer av prosjektet etter avhandlingen inngår i forskerens FOU ved egen institusjon, ved Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon, avdeling for lærerutdanning, dramaseksjonen, HiB.

 

Metode

Prosjektet tar sittt utgangspunkt i kritisk-hermeneutisk tradisjon, og utvikles gjennom en flermetodisk og tverrvitenskapelig tilnærming med begreps- og innholdsanalyse, sammenlignende litteraturstudium, nærlesing av "tekst", retorisk analyse og eksemplifiserende praksisanalyser som metoder. Prosjektets intensjon er å bidra til dramapedagogikkens selvrefleksjon og genreforståelse, og til utvikling av fagdidaktikken på feltet.