Barns mestringsopplevelser

Prosjektsamandrag

Interesse for barneinitierte prosjekt og samspill, samt hvordan barnet opplever å mestre ligger til grunn for studien. Relasjoner mellom barn og betydningen disse har for barnets mestringsopplevelser er sentral i artikkelen. Mestringsopplevelsen er subjektiv og tilhører barnet. For å kunne sette seg inn i og forstå barnets mestringsopplevelser, er det viktig at vi evner å sette oss i dets sted. Den voksnes rolle er å oppmuntre og veilede og legge til rette for varierte ”rom” der barnet kan få utfolde seg fritt innenfor trygge rammer.Ulike innfallsvinkler til temaet barn og mestring har vært gjenstand for flere studier som synes å ha det til felles, at barns mestring persiperes gjennom de voksnes briller. Når det imidlertid gjelder studier som har fokus på hvordan barnet selv gir uttrykk for og opplever egen mestring, kan det synes som om lite eller ingenting er gjort. Av forskning knyttet til barn og mestring er denne ofte relatert til stressmestring, helse og i et familie - barn - foreldre perspektiv.Vår forståelse av mestringsbegrepet tar utgangspunkt i Lazarus og Folkmans mestringsteori som bygger på en fenomenologisk sjanger der individet vurderer eventuelle mestringsutfordringer i omgivelsene som det står i et interaksjonsforhold til.

Metode

Metodene vi har brukt har vært deltagende og ikke deltagende observasjon, praksisfortellinger, barnesamtaler og uformelle samtaler. Når det gjelder observasjon, har særlig deltagende observasjon vært benyttet. Samtalene med barna har hovedsakelig vært av uformell karakter for så langt som mulig å kunne ta del i/få større forståelse for barnets ”her og nå” opplevelse av mestring.I analysen og tolkningen av data har vi brukt en hermeneutisk metode der vi har tilstrebet å være bevisst egne motiver og egen forforståelse med fokus på å forstå de enkelte deler (observasjoner, barnesamtaler m.v.) i et helhetlig perspektiv. Dette innebærer blant annet at vi har sammenlignet observasjonsdata fra det enkelte barn med barnets egne fortellinger. Samtlige data har blitt tolket og analysert på følgende måte: (1) av den enkelte forsker hver for seg og (2) i plenum.Det empiriske grunnlaget for undersøkelsen er data innsamlet gjennom en periode på 15 år (1995-2010). Feltarbeidet er gjennomført i en 1-avdelings privat barnehage med 17 barn i alderen 3 - 6 år. Hvert barn er fulgt gjennom alle tre år de gikk i barnehagen slik at totalt antall barn som har vært gjenstand for undersøkelsen er 80. Som grunnlag for analyse og tolkning av data har vært studiets problemstillinger, metoder og teorifundament.