Kvalitet i utdanningen / Kultur for motivasjon

Prosjektsamandrag

Kvalitet i utdanningen/ Kultur for motivasjon (KKMotivasjon) er et forsknings- og utviklingsprosjekt som ble initiert høsten 2015 med overordnet mål å heve kvaliteten i Matematikk 1 i grunnskolelærerutdanningen 1-7. Å gjøre studiet mer forskningsbasert ser vi som et ledd i denne kvalitetsutviklingen. Nye og mer forskningsbaserte læringsformer prøves ut, samtidig som det forskes på hvordan dette påvirker studentenes motivasjon og læring. Det at studentene involveres som medforskere er viktig for å drive prosjektet framover.

Vi (Kacerja & Lode, 2013-2015) har utviklet og jobbet etter den teoretiske modellen Læringsløypa (Johnsen-Høines, 2010). Modellen har gitt oss mulighet til å identifisere deler av Læringsløypa som kan ha stor verdi å studere med tanke på utvikling av kvaliteten på læringsformer i matematikkundervisningsstudiet, og som kan knyttes til studenters motivasjon. Læringsarenaer som undervisning på høgskole og praksisperiode må knyttes tettere sammen. Vi (Kacerja & Lode) tenker at det gjensidige potensiale i forholdet mellom de to læringsarenaene, undervisning på høgskole og praksisperiode, trenger å synliggjøres. Når vi underviser studenter, har vi alltid fokus på hvordan dette kan undervises i grunnskolen, og vi bringer eksempler fra klasserommet tilbake til høgskolen. Dette ser vi som en synliggjøring mellom de to arenaene. Vi ønsker å utvikle en metode som innebærer at vi kan jobbe mer forskningsbasert og analytisk i valg av eksempler. Vi ønsker å undersøke hvordan en slik synliggjøring og mer metodisk og forskningsbasert vektlegging, kan ha innvirkning på studenters læring og motivasjon i Matematikk 1.

For studieåret 2015-2016 gjennomfører vi en pilot (studie) knyttet til praksissamtalen ute på skolene hvor målet er å gjøre samtalen mer forskningsbasert, samtidig som studentene utvikler bevisshet om hvilke undervisningskunnskaper i matematikk de trenger for å kunne gi elever god matematikkundervisning. Vi utvikler et nytt skjema for undervisningsplanlegging i matematikk (UPiM) basert på The knowledge quartet (Rowland, 2003). Studentene fyller ut skjemaet før de gjennomfører undervisning, og det ligger til grunn for praksissamtale i etterkant av gjennomført undervisning. Studenter deltar som medforskere i utviklingen av skjemaet. Det er et vilkår at skjemaet utvikles slik at studentene finner det nyttig, enkelt å bruke og mer lærerikt enn de tradisjonelle og generelle planleggingsskjemaene som finnes ute i skolen. Det at studentene finner mening i å bruke skjemaet i undervisningsplanlegging i matematikk, gjør det lettere å motivere dem til å jobbe dypere med viktige undervisningskunnskaper i matematikk.

Studien er meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk sammfunnsvitenskaplig datatjeneste AS.