Arkitektur og omsorg

Prosjektsamandrag

Vitenskapelig sammendrag

Prosjektet Arkitektur og omsorg skal studere omsorgens vilkår med utgangspunkt i de fysiske omgivelser, de materielle strukturer som gir rammer både for praksis og for det sosiale livet i institusjoner som samtidig både er boliger for noen og arbeidsplass for noen andre som står for omsorg og assistanse til dem som bor der.
* Del 1 (2014-2015) vil fokusere på de nye store boligkompleks vi nå ser at kommunene bygger og hvor personer med utviklingshemming får tilbud om utleieboliger.
* Prosjektet Arkitektur og omsorg skal studere omsorgens vilkår med utgangspunkt i de fysiske omgivelser, de materielle strukturer som gir rammer både for praksis og for det sosiale livet i institusjoner som samtidig både er boliger for noen og arbeidsplass for noen andre som står for omsorg og assistanse til dem som bor der.
* Del 1 (2014-2015) vil fokusere på de nye store boligkompleks vi nå ser at kommunene bygger og hvor personer med utviklingshemming får tilbud om utleieboliger.
* Del 2 (2015-2016) vil fokusere på boformer som tilbyr bosted og tjenester i eldreomsorg.

* Del3 (2016-2017) skal se på boliger og omgivelser der botrening for husløse etter ideer om Housing first er organisert.

• Hvordan er institusjonens formål uttrykt i bygningen(e) og i utforming av rom?

• Hvordan er rommene tatt i bruk, og hvor utfordres evt. den materialiserte hensikt?

• Hva karakteriserer bygningen og rommene som steder?

• Hvilke muligheter og utfordringer for praksis tilskriver personalet bygningsmessige forhold?

Metode

Jeg søker å unngå den normative fellen (Söder, 1995) hvor forskningen blir innesperret i at man på forhånd har bestemt hvordan tingene burde være. Jeg vil nærme meg uten å definere noen normativ rangering av bygningsløsninger på forhånd. Likevel er det slik at vi jo har lært oss å lese bygningene som omgir oss og vi kan ofte se av eksteriøret hva en bygning er til og hvilken status denne virksomheten har (de Jong, 2005). Jeg er opptatt av å undersøke hva slags muligheter og utfordringer for praksis som bygningene vi skaper og benytter byr på. Utforming av bygg og innredening i ulike rom gir på sitt vis regi til den sosiale praksis som foregår der. Utgangspunktet er nettopp at bygninger er skapte av mennesker til bestemte formål, og utformingen medvirker til å «regulere mennesker, deres handlinger og relationerne mellem dem (Larsen, 2005, s. 9). Larsen påpeker også at:

Det mønster eller den struktur, som vi kan se i det sociale, hænger sammen med, at det på sin vis er bygget ind i formgivningen af rummene, i arkitekturen, i redskaberne. Der er tale om strukturer, der samtidig synkroniserer menneskekroppe og huskroppe ( s.8).

Jeg skal undersøke både de objektive, tredimensjonale og målbare aspektene ved rommene og å fokusere på subjektive, opplevde dimensjoner ved dem. Startpunktet er de materielle strukturer, huset og rommene. Inngangsspørsmålene er: Hvordan ser det ut her? Hvem kommer inn her? Hva foregår her? Prosjektets grunnleggende spørsmål handler om hvordan bygningene preger praksis. Hvert delprosjekt bidrar til svar på forskningsspørsmålene som gjelder for prosjektet slik det er beskrevet,  de tre delene leder fram til en samlet, teoretisk fokusert vietenskapelig artikkel for internnasjonal publisering til slutt.

Gjennomføring

1. To til tre boformer hvor heldøgnsomsorg for eldre ytes velges ut.Pragmatiske hensyn knyttet til mulige besøkstidspunkt, reise- og overnattingsmuligheter vil avgjøre det endelige valget, men ideen om teoretiske utvalg (Folkestad, 2004; Glaser, 1998) skal samtidig vektlegges – steder skal være egnet til å svare på spørsmål som står igjen eller som trenger til utdyping etter tidligere feltarbeid i det pågående prosjektet. Når jeg har avtalt besøk med den lokale ledelse, rekvireres byggets plantegninger. Tegningen vil bli analysert med hensikt å få fram rommønstre knyttet til tilgang til, bruk av og relasjoner mellom rommene.

2. Feltbesøk på de aktuelle stedene innebærer observasjon av liv og omgivelser. Feltdagbokføring av det en ser, hører og blir fortalt, fotografier (Folkestad, 2000), opptak ved formelle intervju, kopier av/kopiering fra dokumenter er måter å skape data i dette forskningsarbeidet.

3. Stegene 1 og 2 gjentas for hvert boligprosjekt som innlemmes i forskningen. Det er ikke komparasjoner mellom de besøkte stedene som er poenget her, men å få et så nyansert og fordypet bilde av hva de ulike typer av omsorgsarena er.

4. Analysene fram mot artikkelenes innholdsmessige fokus tar sitt utgangspunkt i den løpende analysemåten som hører Grounded Theory til.Dette er en forskningsmetode som jeg har erfaringer med og ferdigheter i. Den overordna tematikk er likevel koblinger mellom struktur og praksis.