Fargespill - fra musikkprosjekt til pedagogisk teori

Prosjektsamandrag

Problemstillingen for prosjektet er "Hvordan kan didaktikken i musikkprosjektet Fargespill forklares ut fra et vitenskapsteoretisk perspektiv?"

Prosjektet er forankret i en fenomenologisk vitenskapstradisjon. Musikkprosjektet Fargespill bygger på erfaringsbasert didaktikk som i hovdsak er induktiv i sin form og forankret i et syn på kunnskap, læring og utvikling hentet i vel 10 års erfaring med dette prosjektet. Den praktiske didaktikken har klare paralleler til den narrativ forskningstradisjon jf  narrativ inquiry og kvalitativ metode artikulert av Chaine et al. (Caine, 2013), Clandinin et al. (Clandinin, 2007) og collaborative autoetnografi beskrevet av Chang (Chang, Ngunjiri, & Hernandez, 2012). Prosjektet vi også drøfte hvordfan Deweys (Dewey, 1998) sine ideer om forholdet mellom erfaring og utdanning. Sosio-kulturelle teorier og perspektiver kan brukes til å forstå de kulturelle og situerte aspektene av læringsprosessene  (Dysthe, 2003; Vygotskij, Cole, John-Steiner, Scribner, & Souberman, 1978; Wenger, 1998). Bruners teori (Bruner, 1990) vil bli  trukket inn for å sette lys på betydningen av mening i læringsprosessen. Kritisk teori  Freire (Freire, 2000) vil bli brukt til å diskutere erfaringene i et utdanningspolitisk perspektiv.

Metode

Prosjektet er forankret i en fenomenologisk tradisjon, bruker hermeneutiske analyse- og tolkningsmetoder. Data er hentet fra eksisterende skriftlige kilder som beskriver interkulturell pedagogikk og prosjektet Fargespill pluss feltnotater, referater, evalueringer fra vel to års samarbeid mellom Stiftelsen Fargespill og HiB. Personlige narrativer er sentral i utviklingen av den pedagogiske teorien som er knyttet opp til musikkprosjektet Fargespill.