Dybde i ordforråd, dybde i forståelse

Prosjektsamandrag

Dybde i ordforråd, dybde i forståelse er et prosjekt knyttet til prosjektet Litteraturdidaktikk, som igjen tegner under Senter for Kunnskap, kultur og kommunikasjon. Prosjektet er en fortsettelse på mitt tidligere arbeid «Barns lesekunst» der jeg startet arbeidet med å undersøke hvilke strategier barn bruker for å forklare ord.

Dette prosjektets er 3-årig og har som overordnet mål å analysere elevproduserte ordbøker på 5. trinn, samt å utforske lærernes didaktiske praksis i arbeid med ordforråd i klasserommet. Studien min skal ta utgangspunkt i følgende to problemstillinger:

1) Hvordan kan innføringen av og arbeidet med elevproduserte ordbøker bidra til økt dybde i elevenes fagrelaterte og allmenne ordforråd?

2) Hvilke didaktiske praksiser bidrar til å øke elevenes ordforråd?

For å kunne undersøke disse problemstillingene, har jeg etablert kontakt med to lærere på 5. trinn på en bergensskole. Fra februar 2016 og i ett år framover vil lærerne –i samarbeid med undertegnende, arbeide aktivt med elevenes egne ordlæringsstrategier. Den mest sentrale arbeidsmåten vil være at elevene skal utvikle sin egen ordbok som de arbeider aktivt med hver dag. Et hovedformål er å bidra til økt kunnskap om didaktisk praksis knyttet til arbeid med ordforråd på mellomtrinnet. Prosjektet tar sikte på å undersøke og beskrive i hvilken grad elevers aktive arbeid med eget ordforråd kan gi dybde i eget vokabular.

Metode

For å undersøke den første problemstillingen, vil jeg foreta en analyse av elevenes egenproduserte ordbøker. Innfallsvinkler til analyse kan være:

• Valg av ord. Hvilke ord har elevene valgt å forklare når de selv har kunnet velge? (fagspesifikke, dagligdagse, lange, korte, fine, vanskelige, morsomme, sammensatte)

• Valg av ord og ordforklaringer målt opp mot elevenes bakgrunn. Hvilke ord velger elever med ulik sosiokulturell bakgrunn, hvilke ord velger elever med minoritetsspråklig bakgrunn, hvilke ord velger elever som er verbalt sterke kontra elever som er verbalt svake?

• Elevenes ordforklaringer. Hvordan forklarer elevene ordene med sitt tilgjengelige vokabular? Hvilke ord er brukt i selve forklaringen? Visualisering? Bruk av motsetninger? Bruk av egenopplevde eksempler eller andre eksempler? Bruk av ordets morfologiske oppbygging som støtte i forklaringen?

• Variasjon i valg av ord og egne ordforklaringer etter ulike fag. Hvordan er arbeidet med ord i to ulike fag som samfunnsfag og matematikk? Gir matematikkfaget et mer fagspesifikt ordutvalg?

• Hvordan er utviklingen av elevenes arbeid med egenprodusert ordbok over tid?

 

Elevenes arbeid med egenprodusert ordbok må parallelt knyttes til didaktiske praksiser i klasserommet. Jeg vil observere denne praksisen som et grunnlag for å kunne undersøke problemstilling 2. Det er for eksempel interessant å undersøke om økt fokus på ord og ordbøker fører til at elevene tar i bruk nye ord i klasseromssamtaler, og i så tilfelle i hvilken grad elevenes ordtilfang korrelerer med de nye ordene elevene har arbeidet med i sin egen ordbok.