Pedagogisk ledelse i møte med barn og barnegrupper i barnehagen

Prosjektsamandrag

Prosjektets overordnede mål er å videreutvikle kunnskaper om hva barnehagelærerstudenter og barnehagelærere oppfatter som sentralt i pedagogisk ledelse i møte med barn og barnegrupper i barnehagen. Tema og målsetning er valgt på bakgrunn formelle føringer for barnehagen som demokratisk danningsarena. Rammeplan for barnehagen fremhever blant annet at barnehagen skal «(…) bidra til å legge grunnlaget for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 21). Det finnes mye eksisterende kunnskap om barnehagelæreres lederrolle overfor det øvrige personalet (Skogen et al. (2021); Moen, Gotvassli & Granrusten, 2016; Larsen & Slåtten, 2017). Det er mer krevende å finne nyere studier med eksplisitt fokus på barnehagelæreres rolle som pedagogisk leder i møte med barn og barnefellesskap. Som pedagogikklærer i barnehagelærerutdanningen har jeg fått tilbakemeldinger fra studenter og praksislærere som antyder at de ønsker mer spesifikk kunnskap om ledelse i møte med barn og barnegrupper. Det overnevnte understreker behovet for FOU-prosjekter som bidrar til videre kunnskapsutvikling.

Prosjektets hovedproblemstilling er: Hva kjennetegner barnehagelærerstudenters og barnehagelæreres oppfatninger om pedagogisk ledelse i møte med barn og barnefellesskap i barnehagen?

Det er valgt et kvalitativt og kultur-historisk forskningsdesign (Hedegaard, 2008; Hedegaard, Fleer, Bang, & Hviid, 2008). Datainnsamlingen vil skje via fokusgruppeintervju med barnehagelærere og innsamling av praksisfortellinger fra barnehagelærerstudenter. Det vil videre bli gjennomført dokumentanalyse av refleksjonsnotater fra tredjeårsstudenter og av årsplaner i kommunale og private barnehager. Prosjektets overordnede teoriramme vil være et kultur-historiske teoriperspektiv på menneskers meningsdanning, læring og utvikling. Analyse og diskusjon av resultater vil i tillegg bli gjennomført i lys av eksisterende forskningsbasert kunnskap om medvirkning, relasjoner, kommunikasjon og ledet samspill mellom barn og voksne (Bae, 2012; Pettersvold, 2015).

Metode

Prosjektet tar utgangspunkt i et kultur-historisk og kvalitativt forskningsdesign fordi hensikten er å utforske deltakernes meninger og erfaringer i en naturlig kontekst (Hedegaard, 2008; Kvale & Brinkmann, 2015). Det er valgt flermetodisk tilnærming for å ivareta behovet for en datainnsamling som kan gi et mest mulig helhetlig og kontekstbasert perspektiv på det som fremtrer. Datainnsamlingen i første fase vil skje via fokusgruppeintervju med barnehagelærere og en analyse av førsteårsstudenters praksisfortellinger. I prosjektets andre fase vil det bli gjennomført dokumentanalyse av henholdsvis refleksjonsnotater fra tredjeårsstudenter og årsplaner fra aktive  praksisbarnehager.