Previsittens betydning for pasientbehandling og -pleie

Prosjekteigar

Høgskulen på Vestlandet

Prosjekttype

Anvendt forskning

Prosjektperiode

Mars 2013 - August 2019

Prosjektsamandrag

Mål:
Hensikten med studien er å opparbeide kunnskap om previsittens betydning for kvalitet i pasientbehandling og -pleie og beskrive previsitten som lærings- og samhandlingsarena.

Bakgrunn
Visitten ved sykehusavdelinger er en kompleks klinisk aktivitet som er vanskelig å definere og som krever mange forskjellige typer kompetanse. På tross av at den både har en sentral posisjon og en lang tradisjon verden over, er den relativt lite forsket på og er knapt omtalt i læreplaner eller i lærebøker i medisin eller sykepleie. I dag omfatter formålet med visitten flere aspekter relatert til pasientene, blant annet vurderinger knyttet til diagnostikk, behandling, prognose og utskriving. I tillegg er visitten fortsatt en viktig læringsarena. Den er også en sentral arena for samhandling. Ofte er visitten det eneste tidspunktet på dagen da sykepleiere, leger og pasienter sammen utveksler informasjon om diagnostikk og behandling, og for pasientene oppleves visitten som viktig.

Visitten organiseres og gjennomføres på forskjellige måter, men i litteraturen beskrives en overordnet struktur med forarbeid, visittrunde på pasientrommene og etterarbeid. En viktig del av forarbeidet er previsitten, der lege og sykepleier utveksler informasjon om pasientene og skaffer et overblikk før visitten på pasientrommene. Det treffes også beslutninger knyttet til pasientbehandlingen.

Samarbeidet mellom leger og sykepleiere kommer sterkt til uttrykk i previsitten. Her legges det fram informasjon angående pasientene, for eksempel pasientenes sykehistorie og øvrige journalopplysninger, prøvesvar, observasjoner siste døgn osv. På bakgrunn av dette diskuteres og tas beslutninger angående pleie og behandling.

Det er så langt vi kjenner til her i landet utført lite forskning på previsittens betydning, sett i forhold til hvor utbredt denne rutinen er. Dette gjelder både betydningen den har for kvaliteten på pasientbehandling og -pleie og betydningen den har som lærings- og samhandlingsarena. Det vil derfor være viktig med mer kunnskap om dette og om hvilke oppfatninger de forskjellige aktørene har omkring previsitten.

Metode

Studien har et kvalitativt design der data er innhentet ved hjelp av fokusgruppeintervjuer med sykepleiere og leger i klinisk praksis i spesialisthelsetjenesten. Det er rekruttert til sammen 13 sykepleiere og 9 leger fra klinisk praksis, fordelt på fire fokusgrupper fra to forskjellige geografiske områder i Norge. Utskriftene av intervjuene er analysert ved systematisk tekstkondensering etter Malterud. Studien er godkjent av Personvernombudet for forskning, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste.