Døve tolker og marked - hvilke forventninger har markedet til døve, profesjonelle tolker?

Prosjektsamandrag

Her i Norge er det ennå helt nytt at døve kan ta tolkeutdanning på lik linje med hørende studenter. I Norden er det Finland som har lengst erfaring med å utdanne døve og hørende sammen og derfra har vi samlet kunnskap om erfaringer disse studentene har gjort seg, i en tidligere studie («Døve studenters erfaring av tolkestudier»).

Fra døve tolkebrukere argumenteres det at lovfestet rett til tolk, som døve har i Norden, ikke alene er nok til å sikre deres rettigheter til tilgjengelighet.

Et argument for at døve skal ha tilgang på utdanning som tolk, er at døve tolkebrukeres menneskerettigheter til å få informasjon og kunne ytre seg fritt, er at det stilles både døve og hørende tolker til rådighet. Vi finner at språklig og kulturell kapital er begrunnelsen for at døve og hørende tolker bør utdannes sammen og jobbe sammen.

Nå er tolkeutdanningen åpen for døve studenter, men hvordan er arbeidsmarkedet tilpasset disse nye profesjonsutøverne? Forholdene i Finland, som vi har studert, og i Norge er forskjellige både i måte tolketjenesten for døve, hørselshemmede og døvblinde er organisert og i erfaringen med å bruke døve tolker.

For å kunne utvikle vårt studietilbud i tegnspråk og tolking, har vi sett til Finland og de erfaringer som er gjort på tolkeutdanningen der – men erfaringene fra arbeidsmarkedet der lar seg ikke uten videre overføre til norske forhold.

Prosjektets problemstilling: Hvilke forventninger har markedet til døve, profesjonelle tolker?

Metode

Som profesjonsutdanning er det viktig at vårt studietilbud er i nær kontakt med markedet og utformes i tråd med forventninger både brukere og marked har til tolkene vi utdanner. Derfor vil vi samle data på hvordan markedet stiller seg til døve tolker, gjennom en spørreundersøkelse som henvender seg til alle landets tolketjenester, fast ansatte og andre tolker med avtale, som er en del av NAV sitt tilbud. For å få kontakt med mulige respondenter, henvender vi oss til lederne ved tolketjenestene via e-post. Der ber vi dem svare på et SurveyXact-skjema og ber dem formidle til alle sine tolker et spørsmål om å delta i undersøkelsen, via en lenke til SurveyXact-skjemaet. Dette fordi vi kun har tilgang på ledernes e-post-adresser.