Bærekraftige barnehagepraksiser

Prosjektsamandrag

Diskurser rundt utdanning for bærekraft blir gjerne knyttet til en antroposentrisk tenkning, hvor det ikke-menneskelige reduseres til materialer som skal ivaretas til neste generasjon menneskers behov. I dette prosjektet utforsker jeg affektive tilblivelser i naturkulturrelasjoner i en posthumanistisk tilnærming til konseptet bærekraft. Mennesket skrives her i som del av naturen og ikke-mennesker betraktes som likeverdige elementer i affektive tilblivelser som produseres i naturkulturrelasjoner. Dette skaper en tilnærming til etiske bærekraftspraksiser hvor mennesker i seg selv ikke ene og alene kan endre og reparere bærekraftsutfordringer som har skjedd eller kan komme til å skje, men hvor de etiske aspektene produseres i mindre og/men komplekse hverdagspraksisene hvor mennesker og ikke mennesker er sammenkoblet og påvirker og påvirkes av hverandre.

I prosjektet utforsker jeg hva eksperimenteringer med data som hendelser kan produsere i fremtidige bærekraftige barnehagepraksiser.  En affektiv etisk tilnærming hvor sårbarhet, usikkerhet og dilemmaer kan åpne opp for flere og andre bærekraftspraksiser i barnehagen – fremtidige bærekraftige barnehagepraksiser lokalisert i fortiden, men konstruert i nåtiden.