Studentane sine erfaringar med teori, undervising og praksis i emnet kommunalt psykisk helsearbeid

Prosjektsamandrag

Dette er eit nytt forskingsprosjekt i samarbeid mellom Siv Iren Juklestad og Inger Oline Bruland. Dette prosjektet skal studere studentane, som har vore i praksis i psykisk helsearbeid i kommunane i tredje studieår i bachelorutdanninga, sine erfaringar med utdanninga sitt læringsutbytte, innhald i undervisninga  og dette sin relevans i praksis. Det har blitt gjort systematiske evalueringar av emna i Fronter, men svarprosenten var låg. Studentane får også uttale seg i fagutval. Men dette prosjektet det blir søkt om vil gå djupare inn i studentane sine erfaringar om kunnskapsgrunnlaget for praksis psykisk helsearbeid. Prosjektet vil òg søkje å finne ut korleis innhaldet i timeplanlagd aktivitet i SK 165, og den rettleidde praksisen i SK 166, kan bidra til at studentane oppnår handlingskompetanse for å kunne møte pasienten og samfunnet sine behov for sjukepleie, som ein del av eit samla behandlingstilbod. 

 

Prosjektet vil såleis vere knytt til undervisningsaktiviteten i HVL, som er i tråd med emnebeskrivinga si målsetting i SK 165: Kommunehelseteneste og psykisk helsearbeid/helsevern og SK 166: Rettleia praksis i psykisk helsearbeid/helsevern. Planen er at dette prosjektet skal gje grunnlag for to vitskaplege artiklar der Inger Oline Bruland og Siv Iren Juklestad er førsteforfattar på kvar sin artikkel.

 

Studien har følgjande problemstilling:

Kva erfaring har studentane med kunnskapsgrunnlaget frå emnet Kommunehelseteneste og psykisk helsearbeid/helsevern( SK165), i sin kliniske praksis Rettleia praksis i psykisk helsearbeid/helsevern (SK166)? 

Forskingsspørsmål:

 

1) Kva teori og undervisning har vore nyttig for praksis i kommunalt psykisk helsearbeid?

2) Kva betyding har praksisperioden hatt for studentane si læring?

3) Korleis erfarer studenten sin handlingskompetanse i møte med pasienten og samfunnet

    sitt behov for sjukepleie i psykisk helsearbeid?

 

Inger Oline Bruland vil ha hovudfokus på dei to første forskingsspørsmåla. Siv Juklestad vil ha hovudfokus på forskingsspørsmål tre.

 

 

Framtidsvisjonen er å samarbeide med tilsette i Bergen og Stord/Haugesund for å etablere eit samarbeid kring å utvikle eit større forskingsprosjektet. HVL skal ha eit godt omdømme og vere tett på. Høgskulen har satsa på digitalisering for framtidig samarbeid mellom ulike campus. Dette fundamentet kan bidra til å styrke forskingssamarbeid på tvers i institusjonen.

 

Metode

Fokusgruppeintervju er ein måte å skape og samle data gjennom samtale kring eit fokusert tema som er bestemt på førehand. Metoden eignar seg for å utforske mennesket sine erfaringar, oppfattingar eller ynskjer – eller når ein ynsker djupare forståing, meiningsdanning eller haldningar relatert til eit fenomen i ei gruppe (Karlsson, 2006; Hummelvoll, 2007). Madriz (2000) argumenterer for bruken av fokusgruppeintervju i studiar der ein særleg er opptatt av haldningar, erfaringar og korleis kunnskap blir produsert og brukt i ein bestemt samanheng. I denne studien vil vi etablere 2 fokusgrupper ved oppstarten av emnet SK 166, der vi vil gjere intervju på to tidspunkt etter at studentane har vore ute i praksis i åtte veker.

Intervjua kan gjennomførast ved campus Førde i eigna rom med varigheit kring 1,5 timar per gruppeintervju. Intervjua kan gjennomførast med grunnlag i ein semistrukturert intervjuguide. Intervjuguiden er førebels utarbeidd og sendt til NSD som vedlegg. Intervjua skal taskast  opp på band og ordrett transkribert umiddelbart etter at intervjua blir gjennomført. Intervjua blir gjennomført av to personar som begge er knytt til emnet SK165 og SK166 i bachelorutdanninga. Metodisk kan dette være problematisk ved at forskarane vil kjenne til intervjupersonane/studentane, og er delaktige i dei tema som blir undersøkt. Det kan bli ei utfordring at studentane ikkje forstår eller ser poenget, og at vi prosjektleiarane som skal intervjue studentane rotar til relasjonen oss imellom og studentane. Dette må vi drøfte vidare og klargjere både for oss sjølve, studentane og andre. På ei anna side presiserer Øyvind Glosvik, som sjølv har forska mykje på eigen praksis, at det er ein fordel med mest mogeleg kunnskap om faget og studentane.

Både Malterud (1996) og Kvale (1997) presiserer at ein solid dokumentasjon av dataskaping samt ein tekstmessig framstilling som er foranka i det empiriske materialet, bidreg til ein styrka validitet av ein studie sitt resultat. Dette vil vi ta omsyn til i framstillinga av studien sine funn.

Litteraturen varierer i anbefalingane av tal deltakarar i fokusgruppeintervju (Halkier,2010), men eit maksimum tal på 10-12 deltakarar er anbefalt. I dette prosjektet vil det vere realistisk å rekruttere til saman 16-19 deltakarar, fordelt på fire fokusgrupper. Dette ut frå tal studentar ute i kommunalt helsearbeid i tidsperiodane. Denne storleiken vil kunne sikre ei dynamisk samhandling i gruppene, sjølv om deltakarane liknar kvarandre og kanskje ikkje er spesielt engasjerte i samtaleemnet. Storleiken på gruppene kan gjere datamaterialet overkomeleg å analysere, men ei mindre gruppe vil kunne vere meir sårbar for avlysingar. Det første fokusgruppeintervjuet vil bli i november 2018, det andre i februar 2019, det tredje i april 2019 og det fjerde i juni 2019. Vi vil invitere 10-12 studentar som har vore i praksis i psykisk helsearbeid hausten 2018/våren 2019 og 10-12 studentar som har vore i praksis våren 2019, til å delta i intervju. Dette er studentar som  går i kull 69 og 70 . Studentane får munnleg informasjon om studien under studentsamlinga før dei går ut i praksis i oktober 2018 og i februar 2019. Like etter den munnlege informasjonen blir det sendt ut ein invitasjon om frivillig deltaking med skriftlig samtykkjeerklæring.