Ressurser
Ansatte ved WHO-sentrene ved HVL og NTNU har bidratt til utviklingen av en rekke ressurser knyttet til kvalitative evidenssynteser, retningslinjeutvikling og kunnskapsbasert beslutningstaking. Et utvalg av disse ressursene presenteres nedenfor.
EPOC-mal for kvalitative evidenssynteser
Malen inneholder anbefalt tekst, veiledning og eksempler for de ulike komponentene i en protokoll og syntese av kvalitative studier. Malen er tilgjengelig på: https://zenodo.org/records/10050961
Artikkelserie om bruk av kvalitative evidenssynteser (QES) i retningslinjer
Dette er en serie på tre artikler om bruk av kvalitative evidenssynteser i utviklingen av kliniske retningslinjer og retningslinjer for helsesystemer, basert på erfaringer fra relevante WHO-retningslinjer.
- Den første artikkelen tar for seg hvordan slik evidens kan brukes til å definere omfanget av retningslinjer og utvikle kvalitative funnuttalelser.
- Den andre artikkelen undersøker hvordan evidensen kan brukes til å fylle sentrale kriterier for beslutningstaking.
- Den tredje artikkelen ser på hvordan evidensen kan informere implementeringshensyn i en retningslinje.
Gjennom hele serien utforsker forfatterne styrker og begrensninger ved de beskrevne tilnærmingene, gir eksempler på hva som fungerte og hva som var mindre vellykket, og kommer med forslag til forbedringer.
GRADE-CERQual
|
GRADE-CERQual er en tilnærming for å vurdere hvor stor tillit man kan ha til funnene fra en systematisk oppsummering av kvalitativ forskning (en ‘kvalitativ evidenssyntese’). Den samlede vurderingen av tillit (høy, moderat, lav, svært lav) gjøres på grunnlag av en vurdering av fire komponenter: metodiske begrensninger, koherens, dataomfang og relevans. Les mer om tilnærmingen på: www.cerqual.org
|
iSoQ
iSoQ (‘interactive Summary of Qualitative findings tool’) er et nettbasert verktøy for å anvende GRADE-CERQual-tilnærmingen på funn fra en systematisk oversikt av kvalitativ forskning (‘kvalitativ evidenssyntese’)
WHO-håndboken for utvikling av retningslinjer, kapittel 15: Bruk av kvalitativ forskning i utvikling av WHO-retningslinjer
I dette kapittelet i WHO-håndboken for retningslinjeutvikling diskuterer og beskriver forfatterne når evidens fra kvalitativ forskning kan brukes i utviklingen av en retningslinje. Dette omfatter bruk ved avgrensning av en retningslinje, vurdering av hvor akseptable tiltak er for sentrale interessenter, vurdering av gjennomførbarhet av tiltak eller alternativer, identifisering av kontekstuelle faktorer som bør tas i betraktning ved implementering av anbefalinger, samt utforsking av hvordan ulike tiltak påvirker rettferdighet.
En oppdatert versjon av kapittelet forventes i 2026.
GRADE evidence-to-decision (EtD) simuleringen
|
GRADE evidence-to-decision rammeverket hjelper medlemmer av retningslinjegrupper med å vurdere en rekke spørsmål om et tiltak før de gir en anbefaling. Noen av disse spørsmålene kan besvares ved hjelp av kvalitativ forskning, inkludert spørsmål knyttet til et tiltaks akseptabilitet og gjennomførbarhet. I denne simuleringen rollespiller deltakerne et møte i en retningslinjegruppe. Målet er å øke deltakernes kunnskap og kjennskap til denne viktige delen av retningslinjeutviklingsprosessen, inkludert hvordan man arbeider med ulike typer evidens.
|
Utvidelse av kunnskapsgrunnlaget for globale anbefalinger om helsesystemer
I denne artikkelen fra 2016 diskuterer forfatterne bruken av flere innovative strategier for å utvide evidensgrunnlaget som ble brukt i utviklingen av WHOs OptimizeMNH-retningslinjer. Dette var en av de første WHO-retningslinjene som systematisk inkluderte kvalitativ forskning for å belyse spørsmål om tiltakets akseptabilitet og gjennomførbarhet. Den bidro også til utviklingen av GRADE-CERQual-tilnærmingen.
Les artikkelen om utvidelse av evidensgrunnlaget for globale anbefalinger om helsesystemer.
