Utdanningen i kunnskapsbasert praksis har gitt Dace Granøe mer faglig tyngde og trygghet. 

Det åpnet for nye muligheter, som å lede en kommisjon i hjemlandet Latvia.

Masterstudiet i kunnskapsbasert praksis gjorde Dace mer uredd

Navn: Dace Granøe
Kommer fra: Askøy, opprinnelig fra Latvia
Har studert: Master i kunnskapsbasert praksis
Jobber som: Fagleder i FACT ung-teamet på Askøy
Dace oppdaget i voksen alder at det var gøy å studere og lære noe nytt i felt hun var interessert i. Hun ville få ny kunnskap, og neste steg for henne var en master. For Dace var det viktig å finne et studium hun kunne kombinere med full jobb. Hun landet på masterutdanning i kunnskapsbasert praksis, en utdanning som var ganske ukjent for henne.
 
– På det tidspunktet var det 20 år siden jeg hadde tatt bachelor i sykepleie, og jeg kunne ikke huske at vi hadde så mye fokus på kunnskapsbasert praksis da. Jeg var rett og slett åpen for å finne ut hva kunnskapsbasert praksis handlet om, og lære mer inngående om det. Dette studiet kunne også være relevant for stillingen min som fagleder, tenkte jeg.
 
Master i kunnskapsbasert praksis er en utdanning der du blant annet lærer om hvordan bidra til å styrke kvaliteten og forbedre praksisen i helse- og omsorgstenestene, samt være med på å sikre at tjenestene er virkningsfulle, trygge og involverer brukerene. 
 
Dace er utdannet spesialsykepleier, og har videreutdanning innen rus og psykisk helse, veiledningspedagogikk, motiverende intervju og motivasjonspsykologi. Hun har lang erfaring med arbeid i kommunehelsetjenesten innenfor psykisk helse og rus og spesialisthelsetjeneste i Helse Bergen.
I dag jobber hun som fagleder i FACT (Flexible Assertive Community Treatment) -ung teamet på Askøy.

– Det er en spennende stilling, der jeg kan kombinere både det administrative arbeidet med faglig og daglig drift av et tverrfaglig team, samtidig som jeg også kan jobbe klinisk, sier hun.
 

Ledet kommisjon 

Dace forteller at kunnskapsbasert praksis er et stort felt med mange emner. Et av dem var implementering av nye metoder i praksis, der man blant annet lærer å planlegge implementeringstiltak og kvalitetsforbedringsarbeid.

– I løpet av studiet har jeg lært om hele prosessen, og at jeg i min rolle på arbeidsplassen kan bistå med at vi kan lykkes.
 
Dace mener at studiet har bidratt til at hun er mer uredd, og synes det er spennende å ta på seg andre typer oppdrag i tillegg til faglederstillingen. Hun var blant annet prosjektleder for et forprosjekt før eventuell ny implementering i kommunen. 
Hun takket også ja til å lede en kommisjon som vurderte sykepleierstudenter digitalt når de la frem sine bacheloroppgaver på et universitet i Latvia.

- Sistnevnte var virkelig et oppdrag jeg ble kastet ut i og lærte å svømme, også spåkmessig, da mitt faglige språk er norsk og ikke latvisk, sier Dace.

Praksisnært

Dace jobbet i 100 prosent stilling mens hun tok master i kunnskapsbasert praksis.
 
– Det var krevende å være «flink» student. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg måtte gjøre så godt jeg kunne med de forutsetningene jeg hadde og at det må være godt nok.
 
Hun synes det beste med utdanningen var at hun kunne velge å skrive oppgaver, innleveringer og masteroppgaven om fagfeltet hun jobbet med til daglig.
 
– At fokuset var praksisnært var det som gjorde at jeg fullførte. Det var naturlig nok mange opp- og nedturer, men det som omhandlet fagfeltet mitt og min daglige praksis gav meg alltid motivasjon og dro meg tilbake til studiene og fokuset videre.
 
Nå er hun veldig glad for det.
 
Dace vil absolutt anbefale andre å studere kunnskapsbasert praksis.
 
– Det er et høyt faglig nivå på studiet, og man vil være en av forholdsvis få som lærer grundig om kunnskapsbasert praksis. Studiet gir en faglig tyngde og trygghet, sier hun.
 
Tekst: Ingvild R. Myklebust
Foto: Ingvild Strøm Hansen