Helle Asgjerd Oltedal har fått opprykk til professor

Hvilken forskningsgruppe tilhører du?

– Etter å ha levert doktorgradsavhandlingen min innen maritim sikkerhetsledelse og sikkerhetskultur i 2011, ble jeg ansatt i høgskolen i et gaveprofessorat og startet opp arbeidet med å etablere forskergruppen MarSafe som jeg nå er leder for.

– MarSafe har i løpet av få år klart å markere seg både nasjonalt og internasjonalt som en solid forskergruppe innen maritim sikkerhet. Jeg er svært stolt av å tilhøre denne forskergruppen, og med flere dyktige kollegaer har jeg gleden av å kunne utvikle og delta i flere viktige prosjekt som skal forbedre den maritime sikkerheten.

– MarSafe består av dyktige og dedikerte forskere med bakgrunn fra samfunnsvitenskapelig og naturvitenskaplig retning, noe som gjør at vi kan studere de ulike problemstillingene fra flere innfallsvinkler og dette gir gode resultater. Gruppen har et vidt spekter av forskningsprosjekter innen blant annet organisasjon og ledelse, interaksjonsdesign og samspillet mellom menneske og maskin, regelverk med juridisk metode og sosialantropologi.

– Vårt institutt for maritime studier har over flere år opparbeidet svært god kontakt med den maritime næringen, og vår forskning foregår ofte om bord i båtene, noe som gir oss en unik mulighet til å studere praksis under normale operasjoner. I tillegg har vi en moderne simulatorpark som vi bruker aktivt i flere av prosjektene våre. Maritim sikkerhet er et resultat av alle de faktorene som påvirker driften i en organisasjon, og vi ser gjerne at forskere fra andre institutt og fakultet ser muligheten ved å samarbeide med oss i MarSafe.

Hva forsker du på?

– Jeg forsker på problemstillinger relatert til maritim sikkerhet, med fokus på menneskene om bord, fartøyet som arbeidsplass og hvordan organisatoriske beslutninger påvirker arbeidsplassforholdene om bord. Sjømenn lever med stor risiko for skader og ulykker på jobben, og større ulykker kan ha et stort katastrofepotensial med tap av mange menneskeliv.

– Fra tidligere ulykker vet vi at rett opplæring, trening, øvelser og hensiktsmessige prosedyrer er essensielt for både å kunne forebygge uønskede hendelser og begrense skadeomfanget dersom en slik hendelse skulle oppstå. Dette er forhold som inngår i et sikkerhetsstyringssystem som er kjernen i mesteparten av den forskningen jeg driver med.

Hvordan begynte din forskerkarriere?

– Før jeg startet som stipendiat ved daværende HSH arbeidet jeg ved Rogalandsforskning. I det siste prosjektet jeg arbeidet med skulle jeg kalkulere risikoen for skipskollisjon mellom fartøy og noen høybygg som skulle oppføres nær innfartsleden til Sandnes havn. For å kunne gjøre dette arbeidet måtte jeg sette meg inn i bakenforliggende forhold til tidligere skipsulykker. I den forbindelsen fikk jeg kjennskap til tilfeller hvor sjøfolk arbeidet under svært dårlige arbeidsvilkår, og på fartøy som var i svært dårlig forfatning. Den informasjonen jeg tilegnet meg i dette prosjektet gjorde stort inntrykk på meg, og var direkte årsak til at jeg søkte på en ledig stipendiatstilling ved HSH. Jeg startet med doktorgradsprosjektet innen maritim sikkerhetskultur og sikkerhetsledelse med ønske om å gjøre en forskjell, og med dette bidra til å forbedre arbeidsforholdene om bord.

Kan du trekke frem ett eller flere forskningsprosjekt som du jobber med nå?

– Det største prosjektet jeg arbeider med for tiden er forskningsprosjektet ARCEVAC som ser på evakuering av passasjerskip som seiler i arktiske strøk. Vi har to stipendiater tilknyttet prosjektet som blir gjennomført i samarbeid med Universitetet i Greenwich, Universitetet i Tromsø og Hurtigruten.
I prosjektet samles det inn data på hvor fort og hvordan passasjerer beveger seg – for å kunne simulere bevegelsesmønsteret i en evakueringssituasjon. Resultatene vi fremskaffer kan brukes til å forbedre det maritime regelverket, designet av fartøyene og prosedyrene som brukes.

– Frem til nå har vi startet å samle inn data på hvor fort en typisk passasjer går med og uten overlevingsdrakt. Dette begynte vi med i fjor høst i Tromsø der vi målte ganghastigheten på flere hundre personer som gikk opp og ned en fire-etasjers trapp og gjennom en kopi av en skipskorridor. Vi bygger nå en tilsvarende korridor på ResQ sitt treningsområde utenfor Haugesund. Denne korridoren vil settes i forskjellige helningsvinkler for å simulere et fartøy med slagside. I Haugesund starter vi datainnsamlingen i begynnelsen av april, og vi håper at HVL sine ansatte tar med seg familie, venner og kjente og blir med som deltakere. Deltakelse vil ta om lag tre timer og interesserte kan foreløpig ta direkte kontakt med meg.

– I neste fase av prosjektet vil vi samle inn data fra passasjerer som seiler med Hurtigruten – i fire omganger på fire ulike seilaser. Der vil hver passasjer bli utstyrt med en sporingsenhet. Under seilasen vil det bli gjennomført en mønstringsøvelse, hvor alle passasjeren blir bedt om å møte på mønstringsstasjonen som er fartøyets samlingsplass for evakuering. Her vil vi blant annet kunne se passasjerenes reaksjonstid og bevegelsesmønster under mer reelle forhold, om det skulle oppstå «flaskehalser» som hindrer effektiv gjennomstrømning av passasjerer, eller andre forhold som skulle være til hinder for effektiv evakuering.

– ARCEVAC-prosjektet er et spennende prosjekt å være med på – og ikke minst viktig for sjøsikkerheten i internasjonal sammenheng. Det som også er spesielt med dette prosjektet, er at vi er de første i verdenssammenheng som gjennomfører et slikt prosjekt i denne skalaen.

Hvis du fikk frie tøyler, ubegrenset med midler og tid – hva ville du forsket på da?

– Innen området maritim sikkerhet har forskning innenfor den naturvitenskaplige retningen vært dominerende over lengre tid. Forskning relatert til det menneskelige elementet ble ikke vanlig før for rundt 15 år siden. I dag finnes det flere små miljøer i Norge som forsker på maritim sikkerhet, hvor hovedfokus er rederiet som organisasjon og menneskene som arbeider om bord. Med frie tøyler ville jeg først og fremst etablert et nasjonalt maritimt forskningssenter for å samle den kompetansen som finnes i Norge. Dette ville gitt Norge som maritim sjøfartsnasjon bedre forutsetninger for å markere oss internasjonalt innen maritim sikkerhetsforskning. Et første lite steg mot et slikt senter er etableringen av MarCATCH i HVL, hvor vi ser frem til å invitere kollegaer fra andre enheter i organisasjonen vår og eksterne til samarbeid.

Vi gratulerer med opprykket!