KI driver radiografiutdanningen framover
Gjennom historien har radiografer vært blant dem som raskest tar i bruk nye teknologiske verktøy og metoder. Radiografiutdanningen i Bergen har hatt en enorm utvikling siden oppstarten for 50 år siden.
– Teknologi er selve fundamentet for radiografifaget og teknologiutviklingen har alltid vært en drivkraft, forteller assisterende instituttleder for radiografi Eli Nina H. Eikefjord.
Hun mener at Kunstig intelligens (KI) representerer en ny og spennende fase.
– KI er ikke en konkurrent til radiografer, men en støtte som kan forbedre kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet. Den kan hjelpe oss å analysere store datamengder, oppdage subtile funn og automatisere deler av arbeidsflyten. Men KI kan aldri erstatte den menneskelige vurderingsevnen, kommunikasjonen med pasienten eller det etiske ansvaret som radiografer bærer, understreker Eikefjord.
Unik kompetanse
Radiografer har en unik kombinasjon av teknologisk og pasientrettet kompetanse, noe som blir stadig viktigere i et høyteknologisk helsevesen. Radiografi er en helt sentral del av moderne helsetjeneste. Uten radiografer stopper store deler av diagnostikken opp. Radiografer bidrar til å avdekke sykdom, planlegge behandling og følge opp pasienter gjennom hele forløpet — i alt fra akuttmedisin og kreftbehandling til kroniske sykdommer og forskning. Radiografer bidrar også til behandling av kreft innen fagfeltet stråleterapi.
Radiografiutdanningen er derfor viktig både for pasienter, helsepersonell og samfunnet.
– For pasientene handler det om kvalitet, trygghet og tilgang på gode diagnostiske tjenester. For helsetjenesten handler det om kompetanse som sikrer høy standard på avansert bildediagnostikk og behandling. Og for forskningen er radiografer avgjørende i utviklingen av nye teknologier, forbedrede arbeidsmetoder og kunnskapsbasert praksis, forklarer Eikefjord.
Et fagfelt i kontinuerlig vekst, endring og betydning
På bachelorutdanningen i radiografi ved HVL tas det opp hvert år rundt 50 radiografstudenter og uteksamineres mellom 30 og 40 studenter. Etter fullført bachelorgrad kan studentene ta videreutdanning på masternivå i brystkreftdiagnostikk, screening og kreftomsorg (totalt 15 studiepoeng) som har blitt til i nært samarbeid med praksisfeltet.
19.februar var det jubileumsseminar for radiografiutdanningen ved HVL. På programmet stod flere innlegg om de historiske linjene, utviklingen av faget og etiske betraktninger rundt bruken av kunstig intelligens.
– 50-årsjubileet markerer ikke bare historien vår, men også et fagfelt i kontinuerlig vekst, endring og betydning. Utdanningen i radiografi ved HVL har utviklet et sterkt fagmiljø som bidrar med forskning, innovasjon og utvikling av radiografrollen nasjonalt og internasjonalt, sier Eikefjord.
Se et utvalg bilder fra jubileet lenger nede i denne saken
Brobyggere mellom teknologi og pasientforståelse
Fra å være et fag dominert av tradisjonell røntgenteknikk, er radiografi i dag et høyteknologisk felt som omfatter CT, MR, ultralyd, nukleærmedisin, intervensjon, stråleterapi og avanserte datasystemer for bildebehandling.
– Utfordringene har også utviklet seg. Vi ser økt kompleksitet i bildedatamengder, høyere krav til presisjon og sterkere behov for tverrfaglighet. Samtidig står radiografer i en viktig rolle som brobyggere mellom teknologi og pasientforståelse. Faget er like viktig i dag som før — men på helt nye måter som krever både teknologisk innsikt og klinisk skjønn, sier Eikefjord.
Utdanningen holder tritt med utviklingen
Hun understreker at HVL hele tiden arbeider med å videreutvikle innholdet i radiografiutdanningen for å sikre at studentene får ferdigheter som er relevante i en moderne helsetjeneste. Dette inkluderer både undervisning om ny teknologi, innføring i KI-støttede verktøy og kritisk forståelse av teknologiens muligheter og begrensninger.
– Vi er bevisste på at KI vil være en naturlig del av framtidig radiografkompetanse. Derfor jobber vi målrettet med å integrere KI og innovasjon i fagplaner, praksisforberedelse og forskningsarbeid. Vi ønsker å utdanne radiografer som ikke bare forstår KI, men som også kan være med på å forme hvordan teknologien brukes på en trygg og faglig forsvarlig måte, sier Eikefjord og legger til:
– Radiografutdanningen ved HVL har et eget profilemne innen kunstig intelligens og innovasjon (RAD230). Vi er stolte av å bidra til at fremtidens radiografer utdannet ved HVL er rustet til å levere en bærekraftig, ansvarlig og moderne radiografitjeneste som møter helsetjenestens behov i årene som kommer.
Bildeglimt fra 50-årsmarkeringen
Bachelorstudentene Sanne Tvetenstrand og Erling Krossbakken var dagens toastmastere. Foto: HVL/Maurcio Pavez/Tora Andersen
Assisterende instituttleder for radiografi Eli Nina H. Eikefjord. Foto: HVL/Maurcio Pavez/Tora Andersen
Instituttleder ved Institutt for Helse og Funksjon, Gunnar Slettaløkken. Foto: HVL/Maurcio Pavez/Tora Andersen
Professor Bjørn Morten Hofmann ved NTNU snakket om hvordan AI og automatisering endrer radiografens rolle. Foto: HVL/Maurcio Pavez/Tora Andersen
Førsteamanuensis Sundaran Kada snakket om den teknologiske utviklingen i radiografien gjennom tidene. Foto: HVL/Maurcio Pavez/Tora Andersen
Senterleder ved PET-senteret, Cecilie Brekke Rygh, holdt en jubileumshilsen fra senteret. Foto: HVL/Maurcio Pavez/Tora Andersen
