Unik rehabiliteringsforskning får millionstøtte

Denne uken ble det klart at Hanne Tuntland og HVL tildeles 3,5 millioner kroner som Norges andel i forskningsprosjektet Reablement in Dementia Care Across Europe (ReableDem-IP). Dette er et EU-fellesprosjekt som utgår fra JPND, som er et program for nevrodegenerative sykdommer. Til sammen har konsortiumet, bestående av Norge, Tsjekkia, to partnere i Tyskland, Italia, Nederland og Tyrkia, søkt om 21,1 millioner kroner i EU JPND-forskningsmidler. Foreløpig har seks av sju partnere fått innvilget søknadene sine.

Forskningsprosjektet, som ledes fra Nederland, varer fra juli 2026 til juni 2029, og har som mål å forbedre demensomsorgen i Europa. Totalt 20 forskere og 2-3 PhD-kandidater med mange ulike helsebakgrunner (helsetjenesteforskning, ergoterapi, fysioterapi, rehabilitering, sykepleie, gerontologi, sosiologi, geriatri og klinisk psykologi) skal jobbe sammen i forskningsprosjektet.

55 millioner med demens i verden

På verdensbasis lever så mange som 55 millioner personer med demens. Dette medfører ofte store utfordringer for personen det gjelder, deres pårørende og helsesystemet. Mange land, også Norge, har allerede etablert hverdagsrehabilitering for eldre mennesker, en type hjemmebasert rehabilitering hvor hjemmetjenesten, ergoterapeut og fysioterapeut samarbeider om målene til brukeren. Dette skjer ved  å kartlegge hvilke områder er viktig for personen å få bedre fungere i og deretter jobbe mot dette målet gjennom daglig intensiv trening i en tidsavgrenset periode. 

I det nye forskningsprosjektet skal forskerne samarbeide tett med mennesker med demens, deres pårørende, helse- og sosialpersonell, beslutningstakere og andre interessenter og utforske deres perspektiver, kontekstuelle faktorer og beste praksis i de seks landene.

Bedre livskvalitet og avlaste pårørende

Det nye forskningsprosjektet sikter seg inn mot hjemmeboende personer som er i en mellomfase i demenssykdommen. I  en av arbeidspakkene skal forskningsnettverket tilpasse en variant av hverdagsrehabilitering for personer med demens og utprøve den i en kommune.  Dette skal gjøres i alle land,  men i ulikt omfang, forteller Tuntland, som til daglig er tilknyttet fagseksjon global helse og rehabilitering i FHS og er ergoterapeutspesialist i eldres helse.

- Personer med tidlig demens er ofte bedre ivaretatt, men de som er i en mellomfase og begynner virkelig å streve i det daglige trenger et tilbud. Det er gjort begrenset forskning på dette området, men forskningen fra Storbritannia og Australia viser at hverdagsrehabilitering vil kunne gi denne gruppen bedre livskvalitet, øke deres deltakelse i meningsfulle og sosiale hverdagsaktiviteter, og redusere omsorgsbyrden på pårørende. I tillegg vil det kunne føre til lavere langsiktige kostnader og redusere behovet for helsetjenester, sier Tuntland.

Stigmatisert gruppe

Mangelen på rehabiliteringstilbud henger blant sammen med at personer med demens er en stigmatisert gruppe, mener HVL-dosenten.

- Denne gruppen er litt gitt opp  helsesektoren når det gjelder rehabilitering. Det eksisterer en holdning om at det ikke er nytter å hjelpe dem til å klare seg bedre i det daglige. I prosjektet vil vi også  undersøke hvilke holdninger ulike interessenter i den inkluderte landene har overfor hverdagsrehabilitering for personer med demens, sier Tuntland.