Lærerutdannernes handlingsrom mellom statlig styring og institusjonell frihet

Lærerutdanning i Norge er en profesjonsutdanning. I denne sammenhengen har den mandat til å utarbeide studietilbud og utdanne framtidige lærere som er essensielle for vårt kunnskapsbasert samfunn. Myndigheter og universitets- og høyskoleloven gir institusjonene faglig frihet og frihet til å gjennomføre forskning. Samtidig er den norske lærerutdanningen rammeplanstyrt utdanning, og flere utdanningspolitiske styringsdokumenter uttrykker myndighetenes forventning om en mest mulig enhetlig nasjonal oppbygging av grunnskolelærerutdanningen. Dette skaper et spenningsfelt mellom styring og frihet i utforming av studietilbud i lærerutdanning.

I avhandlingen analyseres det ovennevnte spenningsfeltet med fokus på framtredelse av frihet i lærerutdanneres utforming av faget matematikk i grunnskolelærerutdanning, i kontekst av utdanningspolitiske styringsdokumenter og reformer. Studien er en diskursanalyse og datamaterialet er intervjuer med ti lærerutdannere fra ulike lærerutdanningsinstitusjoner og intervjuer med to ledere som arbeider på lærerutdanning.

Et sentralt begrep i avhandlingen er frihet. Valget å fokusere på dette begrepet begrunnes med blant annet inkonsistensen i utsagn om frihet og styring/regulering i utdanningspolitiske styringsdokumenter. Det kan sees på som motstridende at myndighetene gir institusjoner oppgaver som gjelder utvikling av lærerutdanning, praksisfelt og kunnskap, og samtidig regulerer de lærerutdanning med detaljerte rammeplaner, opptakskrav, nasjonal deleksamen og liknende.

I studien identifiseres det tre diskurser: diskurs om rammeplanstyrt utarbeidelse av emneplaner, diskurs om implementering av emneplaner og diskurs om regulering og kontroll. I hver av disse diskursene avdekkes det frihet i flere ulike former: frihet som individers motstand, frihet som valg og handlinger i et avgrenset mulighetsfelt, frihet som tolkning av ulike tekster, frihet som individers arbeid med seg selv og frihet som individers bestrebelse på å være åpne for andres meninger, forslag og ideer.

Funn viser videre at det fremkommer spenninger mellom den kollektive ritualiserende utarbeidelsen av emneplanene og den individuelle og institusjonelle frihet som finnes for å utarbeide emneplanene. I diskursen om implementering av emneplaner muliggjøres frihet i spenningen mellom lærerutdanneres agering i implementeringen og den institusjonelle tilliten til lærerutdanneres eget ansvar for å realisere planene. I diskursen om regulering og kontroll artikuleres frihet i spenningen mellom institusjonell og nasjonal kontroll, og lærerutdanneres mostand. Disse spenningene muliggjør at matematikklærerutdanning varierer med hensyn på valg av det matematiske og det didaktiske innhold.