Hva barna lærer av å leke i naturen
Barn lærer å forstå seg selv og omgivelsene når de leker i naturen. Det er en av konklusjonene i doktorarbeidet til Jostein Rønning Sanderud. Han disputerer 22.9.2022 for ph.d.-graden ved Høgskulen på Vestlandet med avhandlingen "Playing, Sensing, and Meaning: An ethnographic study of children’s self-governed play in a Norwegian nature kindergarten".
I avhandlingen undersøker Sanderud hva naturmiljø betyr for barns selvstyrte lek og hvordan barn skaper mening mens de leker i naturmiljø.
Lek med naturmaterialer som snø, is, vann, og pinner har historisk sett vært kjerneelement i barns lek over hele verden. Det er fortsatt viktige element i leken til mange barn i Norden og knyttes ofte med en god barndom. Lek ute har historisk sett vært en viktig del av nordisk barnehagepedagogikk og blir fortsatt vektlagt i Rammeplanen. Samtidig bidrar sentrale diskurser, som for eksempel “risikolek”, “fysisk aktiv lek” og forventninger om mer målstyrt læring i barnehagefeltet til hvilke verdier pedagoger, politikere og foreldre gir “selvstyrt lek”. Sett sammen kan diskursene bidra til å ta tid fra barns selvstyrte lek i naturmiljø på grunn av forventninger om å “sikre” barns helse og læring. Samtidig vet vi lite om hva selvstyrt lek i naturmiljø under ulike værforhold og årstider kan bety for barns danning.
Sanderud finner at barn som leker i natur kan forstås som nysgjerrige, kompetente og utforskende subjekter som undersøker og oppdager sider ved seg selv og omgivelsene mens de leker. Samtidig er naturmiljøet barna leker i dynamisk og delvis uforutsigbart ettersom det hele tiden forandres av vær, sesongvariasjoner og barnas lek, men også fordi barnas oppfattelse av det endres. Barn kroppsliggjør forståelser om seg selv og omgivelsene som er grunnleggende for å leve i lokalmiljøet. De kan gjøre seg erfaringer om hva de kan og ikke kan, om hvilke muligheter de har til å påvirke de fysiske og sosiale omgivelsene sine. Kort sagt kan de gjøre seg erfaringer om hvem de er, hvem de kan bli og hva omgivelsene består av.
Siden barn formes i interaksjon med omgivelsene, blir en implikasjon av denne studien at pedagoger må vurdere både kvalitative sider ved miljøet og det enkelte barns behov, kompetanser og interesser når de planlegger og gjennomfører pedagogiske opplegg. Dette gjør det viktig for pedagoger å forsøke å forstå hva som kan være meningsfullt å engasjere seg med – sett fra barnets perspektiv.
Avhandlingen er tilgjengelig i HVL Open.
Sanderuds veiledere har vært professor Kirsti Pedersen Gurholt ved Norges idrettshøgskole og professor Vegard Fusche Moe ved Høgskulen på Vestlandet.
Disputas
22. september, kl. 10.30, Auditorium Josten, Høgskulebygget, Sogndal
- Førsteopponent: Professor Marit Honerød Hoveid, NTNU
- Andreopponent: Adjunkt Jan Arvidsen, Syddansk universitet
- Leder for komitéen: Professor Liv Torunn Grindheim, Høgskulen på Vestlandet
Prøveforelesning
22. september, kl. 9.00, Auditorium Josten, Høgskulebygget, Sogndal
Tema for prøveforelesning: "Hvordan kan danning forstås som barnehagens samfunnsoppdrag? Det forventes at danningsteori blir vektlagt."