Parforhold, aldring og kognitiv svikt – en utfordring for helsetjenestene

Olga Ásrún Stefánsdóttir disputerer 28. november for ph.d.-graden ved Høgskulen på Vestlandet med avhandlingen «Navigating Treacherous Waters. Caregiving spouses' navigations through transitions in their partners' development of severe cognitive decline. A critical gerontology and family systems theory perspective.»

Avhandlinga i Nasjonalt vitenarkiv

Når en eldre person som er gift eller samboer flytter hjemmefra til sykehjem på grunn av alvorlig kognitiv svikt, vil det ha stor påvirkning på parforholdet, deres familieliv, omsorgsoppgaver og ansvar for ektefellen som blir igjen. Samarbeidet med omsorgstjenestene vil også endres når den ene partneren flytter ut. Par som har særkullsbarn og partnere fra tidligere forhold (blandede families) får flere tilleggsutfordringer med koordinering, samhandling og beslutningstaking. Hverdagslivet for den partner som blir igjen endres også, noe som påvirker deres identitet, daglige gjøremål, aktiviteter og generelle trivsel.

Denne studien baser seg på norske og islandske kvalitative data. Studien har et komparativt perspektiv, som fremhever likheter og forskjeller mellom den eldre norske og islandske befolking, og tjenester til personer med kognitiv svikt. Både Norge og Island forventer at behovene for helsetjenester til eldre vil øke, delvis på grunn av det økende antallet eldre. Begge land har handlingsplaner for tjenester for personer med kognitiv svikt, og vektlegger at det skal gis støtte både til dem det gjelder og deres familier. Studien viste at deltakerne erfaringer med helsetjenester var forholdsvis lik i begge landene, og det ble ikke funnet noen konkrete forskjeller.

Fire delsudier

Stefánsdóttir har studert hvordan eldre partner opplever å bo sammen med en partner med alvorlig kognitiv svikt, og hvordan de håndterer overgangen fra hjem til sykehjem, samt videre samarbeid med familie og sykehjem.

De fire delstudiene gir innsikt i erfaringene til eldre kvinner og menn som tar vare på sine partnere. Deltakerne forteller om hvilke utfordringer de møter og peker på mangler i tjenestene som tilbys av offentlige instanser. De føler ofte at deres perspektiver blir ignorert, at informasjonen er utilstrekkelig, og at det mangler støtte til å navigere den emosjonelle sorgprosessen.  

For eksempel opplever mange å være konstant på vakt, og at det er krevende å håndtere endringer i ektefellens personlighet. De kan oppleve å bli vekket natt etter natt, ha gjentatte samtaler om det samme, måtte håndtere anklager, episoder med aggresjon, hallusinasjoner, vold og frykt. Mange opplever også en sorg over å miste intimitet og identitet som par.

Dagens familier er organisert på ulike måter. En av delstudiene ser på blandede familier og viser hvordan slike familiestrukturer kan gi ekstra utfordringer, både når det gjelder overgangen fra hjem til sykehjem og når det gjelder beslutninger og koordinering av tjenestene. Motstridende perspektiver blant familiemedlemmer om omsorgsbehovene til en person med demens kan være utfordrende for ekteskap, familieliv, familiebasert omsorg og byrder, og kan også gjøre kommunikasjonen mellom familie og helsepersonell vanskeligere.

Til tross for en kompleks situasjon, spesielt når en person er gift på ny, viser studien at omsorgspersonen er utholdende og handlekraftig når det gjelder å forsvare sine egne og partneres rettigheter. De streber etter å opprettholde sin rolle og tilknytning som ektefelle, selv når institusjonelle forventninger og systemiske barrierer gjør dette problematisk.

Bidrar til tverrfaglig kunnskap og samarbeid

Avhandlingen bidrar med ny kunnskap om hvordan tverrfaglig kompetanse og samarbeid mellom ulike tjenester kan forbedre helsetjenestene til eldre par og deres familier når den ene utvikler alvorlig kognitiv svikt.

Samlet fremhever de fire delstudiene manglende policy på feltet, og argumenter for par-sentrerte tjenester og bedre integrering mellom formelle tjenester og familieomsorg. Fra ektefellens perspektiv er det viktig at helse- og sosialtjenestepersonell anerkjenner deres innsats og innlemmer parforhold og familiedynamikk i omsorgsplaner og -tjenester.

Personalia

Olga Ásrún Stefánsdóttir (f. 1963) er utdannet ergoterapeut og har en master i familieterapi. Doktorgradsarbeidet hennes er gjennomført ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), institutt for helse og funksjon, Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Universitetet i Akureyri på Island og HVL finansierte doktorgradsstudiet hennes.

Prøveforelesning

Tid: Fredag 28. November 2025 kl. 10:15
Sted: Aud. M005, Campus Kronstad.
Tema: Divorce or separation in later life and its health implications on older people.
Lenke til strømming: https://hvl.zoom.us/j/65265897916?pwd=eEeVko90ody8AQF7bExYwBJLoXjaeE.1

Prøveforelesning og disputas blir avholdt på engelsk.

Disputas 

Tid: Fredag 28. November 2025 kl. 13:00.
Sted: Aud. M005, Campus Kronstad.

Disputasleder

Instituttleder Gunnar Slettaløkken, Høgskulen på Vestlandet 

Bedømmelseskomite

  • Professor Ruth Bartlett, University of Southampton, UK
  • Professor emerita Sigurveig H. Sigurdardóttir, University of Iceland
  • Professor Bård Erik Bogen, Høgskulen på Vestlandet

Veiledere

Hovedveileder:

  • Professor Tobba Sudmann
  • Ph.d.  Mai-Camilla Munkejord 

Medveileder:

  • Professor Eydís Kr Sveinbjarnardóttir
  • Professor emerita Merrie Kaas