Ny kunnskap om familierelasjoner for barn med migrasjonsbakgrunn i fosterhjem

Forholdet mellom norsk barnevern og familier med migrasjonsbakgrunn har over tid vært preget av spenninger og offentlig debatt, særlig knyttet til omsorgsovertakelser og fosterhjemsplasseringer. Når barn flytter i fosterhjem, blir kontakten og samværet med foreldre og andre familiemedlemmer i stor grad regulert av barnevernet. Likevel vet vi lite om hvordan barn og foreldre med migrasjonsbakgrunn selv opplever familieliv, kontakt og samvær når barnet bor i fosterhjem.

I studien er det undersøkt hvordan familierelasjoner utvikles når barn bor i fosterhjem, basert på intervjuer og fotoøvelser med barn og mødre med migrasjonsbakgrunn. Avhandlingen gir ny kunnskap om erfaringer med kontakt og samvær regulert av barnevernet, ettersom dette utgjør sentrale rammer for relasjoner og tilhørighet. Avhandlingen plasseres dermed i skjæringsfeltet mellom barnevernsforskning, migrasjonsstudier og familieforskning.

Skaper sammenheng på tvers av familier og hjem

Funnene viser hvordan barn kan opprettholde relasjoner med opprinnelsesfamilien, ikke bare gjennom formelle samvær regulert av barnevernet, men også gjennom ulike praksiser i fosterhjemmet. Familiære og kulturelle praksiser kan bidra til opplevelser av kontinuitet og tilhørighet. I tillegg var søsken og familiemedlemmer i andre land betydningsfulle for barnas familietilhørighet.

Samvær er en viktig, men krevende arena

For mødrene var samvær en sentral arena for å opprettholde relasjonen til barna og utøve morskap. Samtidig opplevde flere at rammene for samværet og barnevernets forventninger til hvordan det skulle gjennomføres, gjorde dette krevende. Funnene reiser spørsmål om hvorvidt mødrenes omsorgsarbeid og innsats for å bevare barnas familierelasjoner, språk, kultur og religion blir tilstrekkelig sett og anerkjent.

Fosterforeldrenes sentrale rolle

På tvers av intervjuene med barn og mødre viser funnene at fosterforeldrene har stor betydning for hvordan kontakten med opprinnelsesfamilien håndteres i hverdagen. Gjennom sine praksiser og holdninger kan de både begrense og legge til rette for kontakt, samtidig som deres engasjement i barnets språk, kultur og religion kan påvirke kvaliteten på familierelasjonene over tid. Avhandlingen viser dermed at fosterforeldre har et betydelig handlingsrom i oppfølgingen av barnets familierelasjoner.

Betydning for barnevernet og oppfølging av fosterhjem

Samlet peker avhandlingen på behovet for at barnevernet i større grad tar hensyn til hvordan relasjoner forhandles og opprettholdes, også utover det som formelt reguleres i samværsordningen. I denne konteksten har barnevernet, i samarbeid med fosterforeldre, en nøkkelrolle i å legge til rette for kontakt og støtte familierelasjonene på en måte som oppleves som meningsfull for både barn og foreldre. Dette innebærer blant annet et helhetlig blikk på hvilke relasjoner som er viktige for barnet, inkludert søsken og familie i andre land, og en forståelse av barns relasjoner og tilhørigheter i et livsløpsperspektiv. Ved å legge bedre til rette for barns familiære, språklige, kulturelle og religiøse praksiser i fosterhjem kan barnevernet og fosterforeldre bidra til å styrke barns identitetsutvikling og relasjoner til opprinnelsesfamilien over tid.

Om doktorgradsprosjektet

Doktorgradsprosjektet er gjennomført ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Vest (RKBU Vest), NORCE. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam, med Redd Barna som søkerorganisasjon, og har vært tilknyttet forskningsprosjektet «Hjem og (dis)kontinuitet: Fosterhjem for barn med migrasjonsbakgrunn (HoMi)», finansiert av Norges forskningsråd. Ph.d.-utdanningen er gjennomført ved ph.d.-programmet Helse, funksjon og deltakelse ved Høgskulen på Vestlandet.

Personalia

Eirinn Hesvik Ljones (f. 1991) har en bachelorgrad i generell psykologi og en mastergrad i barnevern fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Vest (RKBU Vest), NORCE, og ved ph.d.-programmet Helse, funksjon og deltakelse ved Høgskulen på Vestlandet.

Foto: Per Olav Sølvberg

Prøveforelesning

Tid: Fredag 4. september 2026 kl. 09.15
Sted: Kommer
Tittel på prøveforelesningen: kommer

Disputas

Tid: Fredag 4. september 2026 kl. 12.00
Sted: Kommer
Tittel på avhandlingen: «Familierelasjoner under krysspress? En kvalitativ studie av kontakt og samvær i fosterhjem, fra perspektivene til barn og mødre med migrasjonsbakgrunn»

Bedømmelseskomité

• Professor Marianne Rugkåsa, OsloMet
• Dosent David Pålsson, Stockholms universitet
• Førsteamanuensis Kari Bergset, Høgskulen på Vestlandet

Veiledere

• Førsteamanuensis Marte Knag Fylkesnes, Universitetet i Bergen (Hovedveileder)
• Forsker I Øivin Christiansen, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, (RKBU Vest), NORCE (medveileder)
• Professor Milfrid Tonheim, Høgskulen på Vestlandet (medveileder)
• Forsker I Karen J. S. Havnen, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, (RKBU Vest), NORCE (medveileder i perioden 01.02.2022 – 12.12.2022)