Ann-Kristin Nilsen disputerer

Som en av verdens mest populære og største idretter har fotball en stor global utbredelse og veien er smal for å nå et profesjonelt toppnivå. Spørsmålet om hvordan utvikle de beste spillerne står sentralt hos både praktikere og forskere, nasjonalt som internasjonalt.

Norge har imidlertid skilt seg fra andre nasjoner når det gjelder barne- og ungdomsfotballens sterke verdiforankring med vekt på inkludering og like muligheter for alle. Her har spillerutvikling lenge vært organisert slik at de som ønsker å bli best mulig trener sammen med dem som deltar med et mer breddeorientert utgangspunkt. Denne organiseringen har lenge vært debattert fra flere sider gjennom mange aktører i norsk fotball.

Fra et nasjonalt program til lokale praksiser for talentutvikling i norske fotballakademier for gutter 

Som svar på bekymringer og kritikk rettet mot herrefotballs manglende internasjonale konkurranseevne introduserte Norsk Toppfotball Akademiklassifiseringsmodellen (AKM) i 2017. Modellen skulle bidra til å forbedre og profesjonalisere spillerutviklingen for gutter i norske toppfotballakademier. 

Med begrenset kunnskap om AKM og praksiser generelt i norske toppfotballakademier er formålet med studien å undersøke hvordan dette nasjonale programmet for spillerutvikling er utformet, fortolket og anvendt i en akademikontekst for å støtte utviklingen av unge, talentfulle fotballspillere i Norge.

Den overordnede problemstillingen for avhandlingen er: Hvordan er det nasjonale programmet AKM utformet, og hvordan tolker og anvender to norske fotballakademier for gutter denne modellen i sine daglige praksiser for å støtte utviklingen av sine talentfulle spillere?

Studiedesign og teoretisk perspektiv

For å besvare problemstillingen bygger avhandlingen på et tredelt kvalitativt forskningsdesign. Først analyseres AKM som et nasjonalt dokument, deretter undersøkes hvordan modellen tolkes og anvendes i to norske toppfotballakademier gjennom en komparativ casestudie, før ett av akademiene studeres nærmere med vekt på hvordan pedagogiske dimensjoner er integrert i treneres daglige arbeid. Avhandlingen er forankret i relevant forskningslitteratur innen talentutvikling i fotball, og ved å innta et pedagogisk perspektiv som overordnet teoretisk rammeverk vektlegges helhetlig utvikling av unge spillere, der ferdighetsutvikling ses i sammenheng med trivsel og personlig utvikling.

Krav til akademistruktur og stort lokalt handlingsrom for spillerutvikling

Funnene viser at AKM stiller tydelige krav til hvordan akademiene skal organiseres og struktureres gjennom et detaljert kriteriesett og økonomiske insentiver. Modellen bidrar  til å utvikle akademiene i retning av mer profesjonelle og målbare organisasjoner, der blant annet spillerproduksjon verdsettes høyt. Samtidig stiller AKM langt færre krav til innholdet i spillernes utviklingsløp, til overordnede læringsmål og til hvordan helhetlig spillerutvikling skal ivaretas. Her overlates et stort handlingsrom til akademiene selv.

Studien viser at dette handlingsrommet kan åpne for lokalt tilpassede og pedagogisk sterke spillerutviklingsmodeller. I det ene akademiet kom dette til uttrykk gjennom tydelige læringsmål, systematisk individuell oppfølging, tilrettelegging for en profesjonell læringskultur, samt vektlegging av spillernes trivsel og personlige utvikling i tillegg til utvikling av fotballferdighetene.

Samtidig skaper dette handlingsrommet også et spenningsforhold. Når strukturelle og målbare krav er tydelige, mens pedagogiske og etiske forpliktelser i mindre grad er nasjonalt forankret, kan kvaliteten på spillerutviklingen bli for avhengig av lokale prioriteringer, ressurser og kompetanse. Dette reiser spørsmål om hvorvidt AKM i tilstrekkelig grad sikrer likeverdige utviklingsmuligheter og helhetlig spillerutvikling i en idrett som blir stadig mer profesjonalisert, også for yngre spillere. 

Et pedagogisk perspektiv på talentutvikling

Avhandlingen bidrar til å synliggjøre talentutvikling i fotball som en pedagogisk praksis, ikke bare som et organisatorisk eller prestasjonsrettet system. Den bidrar også med kontekstsensitiv kunnskap om norske akademipraksiser og viser hvordan helhetlig spillerutvikling kan forstås.

Samtidig pekes det på behovet for at fremtidige nasjonale programmer og akademimodeller i større grad avklarer pedagogiske formål, etiske hensyn og overordnede læringsmål, slik at prestasjonsutvikling ses i sammenheng med spillernes trivsel, danning og helhetlige utvikling. Avhandlingen kan dermed bidra med innsikt i videre dialog om hvordan nasjonale og lokale programmer for spillerutvikling kan utformes og videreutvikles.

Personalia

Ann-Kristin Nilsen (f. 1971) er utdannet allmennlærer ved Høyskolen i Bergen, med tilleggsutdanning i pedagogikk og psykologi og en masterutdanning med fordypning i motorisk læring fra Høgskolen i Nord-Trøndelag.  Hun arbeider ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet og har vært tilknyttet ph.d.-programmet Studier av danning og didaktiske praksiser ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett.

Prøveforelesning

Tid: 4.juni 2026 kl. 9.00
Sted, auditorium M005, Kronstad
Tema: "Hvordan kan talentutviklingsmodeller i andre kontekster (andre idretter, musikk, dans etc.) sammenlignes med talentutviklingsmodeller i fotball (f.eks. Akademiklassifiseringsmodellen)? Avgrens gjerne til en eller to kontekster/caser."

Disputas

Tid: 4. juni kl. 10.30
Sted, auditorium M005, Kronstad

Disputasleder

Prodekan for forskning Oded Ben-Horin

Strømming

Prøveforelesning og disputas vil bli strømmet via Zoom:

https://hvl.zoom.us/j/61552920126?pwd=OAmOqb2FbiWg4nJNsWh6iJ9SEgabVa.1

(passcode: 123456)

Bedømmelseskomité

• Førsteopponent: professor Håkan Larsson, Gymnastik- och idrottshögskolan
• Andreopponent: professor Stig Arve Sæther, NTNU
• Komitéleder: førsteamanuensis Hege Eikeland Tjomsland, Høgskulen på Vestlandet

Veiledere

• Professor Vegard Fusche Moe, Høgskulen på Vestlandet
• Førsteamanuensis Glenn Øvrevik Kjerland, Høgskulen på Vestlandet
• Professor Lars Tore Ronglan, Norges Idrettshøgskole