Sylwia Katarzyna Kolasa 5.6.2025
Sylwia K. Kolasa disputerer 05. juni 2025 for ph.d.-graden ved Høgskulen på Vestlandet med avhandlinga: " Hearing Loss, Balance and Function in Older Individuals ".
Aldersrelatert hørseltap rammer én av tre personer over 65 år, og konsekvensene strekker seg langt utover selve hørselen. Ny forskning fra Høgskulen på Vestlandet viser at hørseltap er forbundet med svekket balanse, større gangvariasjon og redusert fysisk kapasitet blant eldre. Hørseltap er også knyttet til redusert livskvalitet, kognitiv svikt og økt risiko for demens.
Objektive målinger gir nye innsikter
Tidligere forskning på feltet har i stor grad vært basert på små utvalg og selvrapporterte data, noe som har etterlatt et betydelig kunnskapshull. Kolasas avhandling adresserer dette ved å bruke objektive målemetoder og større utvalg.
Den første studien er en befolkningsbasert analyse av data fra HUNT4 (Study 70+), med over 4 000 eldre deltakere. Her ble det funnet en tydelig sammenheng mellom høyere hørselsgrenser (dårligere hørsel) og lavere skårer på funksjonstesten Short Physical Performance Battery (SPPB). Både totalskår og delskårer viste svekket fysisk funksjon.
I den andre studien ble 100 personer i alderen 70+ med og uten hørseltap testet med objektive verktøy som kraftplattform og akselerometre. Resultatene viste at personer med hørseltap hadde større postural ustabilitet og større gangvariasjon – i tillegg til lavere fysisk funksjon.
Den tredje studien undersøkte balansen med og uten høreapparat blant personer med hørseltap. Resultatene viste at balansen var signifikant bedre når deltakerne brukte høreapparat – men kun på fast underlag med åpne øyne. Det ble ikke funnet forbedringer under mer krevende forhold. Dette tyder på at høreapparat kan bidra til bedre postural kontroll i hverdagslige situasjoner, men ikke nødvendigvis under alle forhold.
Kliniske implikasjoner og anbefalinger
Resultatene viser at det er behov for tverrfaglig vurdering av sansetap og fysisk funksjon i helsetjenestene for eldre. Tidlig kartlegging, målrettet rehabilitering og bruk av objektive tester som SPPB kan bidra til å forebygge fall og støtte selvstendighet.
– Mange eldre vet ikke at nedsatt hørsel kan svekke balansen. Det er behov for økt kunnskap både hos pasienter og helsepersonell om høreapparatets potensielle rolle i fallforebygging og mobilitetsstøtte, sier Kolasa.
Avhandlingen fremhever også viktigheten av å motivere eldre med hørseltap til å ta i bruk høreapparat, da det kan forbedre både funksjon og livskvalitet. Bedre auditiv input kan spille en nøkkelrolle i å styrke balansen og fysisk ytelse, og dermed redusere risiko for fall og fremme uavhengighet.
Personalia
Sylwia K. Kolasa har tre mastergrader: i fysioterapi og folkehelse fra Medisinsk Universitet i Lublin, og i audiologi fra Maria Curie-Sklodowska Universitetet, alle i Polen. Doktorgradsarbeidet er finansiert av Stiftelsen Dam og gjennomført ved Høgskulen på Vestlandet. Sylwia K. Kolasa har vært stipendiat ved ph.d.-programmet Helse, funksjon og deltaking ved Fakultet for helse- og sosialvitskap, HVL.
Prøveforelesning
Tid: 5. juni klokken 09.15.
Sted: HVL, campus Bergen aud. M005 i K2
Tittel på prøveforelesning: The significance of hearing for human function.
Disputas
Tid: 5. juni klokken 12.00
Sted: HVL, campus Bergen aud. M005 i K2
Bedømmelseskomité
- Professor Hans Lund, HVL (komitéleder)
- Professor Jorunn Hege Lægdheim Helbostad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (førsteopponent)
- Dosent Ann-Sofi Kammerlind, Linköpings universitet, Sverige (andreopponent)
Disputasleder
Professor Marjolein Memelink Iversen, prodekan for forskning ved Fakultet for helse- og sosialvitskap, HVL.
Veiledere
- Professor Liv Heide Magnussen, HVL (hovedveileder)
- Førsteamanuensis Bård Erik Bogen, HVL (medveileder)
- Professor Stein Helge Glad Nordahl, Universitetet i Bergen (medveileder)
- Professor Frederik Kragerud Goplen, Universitetet i Bergen (medveileder)
- Førsteamanuensis Dara Meldrum, Trinity College Dublin, Irland (medveileder)
- Førsteamanuensis Maria Nordheim Alme (medveileder)