Bærekraftig romfart

Årets halvdagsseminar om bærekraftig transport handler om romfart.

Jordens nærme omgivelser i verdensrommet er en viktig faktor for å kunne nå FNs mål for bærekraftig utvikling. Satellitter for kommunikasjon, navigasjon, værvarsling og andre typer jordobservasjoner trenger et trygt arbeidsmiljø mellom lav jordbane og geostasjonær bane for å gi menneskeheten viktige og uerstattelige verktøy for å nå disse målene. Sikkerheten til arbeidsmiljøet er imidlertid truet av økningen i rakettoppskytinger, hovedsakelig fra private selskaper.

Sammen med våre inviterte foredragsholdere ønsker vi å belyse dagens og fremtidens utvikling av romfart og hvordan bærekraftig tilgang og bruk av verdensrommet kan oppnås for å bidra til en bærekraftig fremtid for hele planeten.

Du kan enten delta på campus eller digitalt. Vi oppfordrer alle som ønsker å delta fra Bergensområdet til å bli med på campus!

  • Dato og tid: 4. Mai 2022, kl. 12.30 – 16.00.
  • Sted: Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen, auditorium M005 i M-bygget (også kjent som K2).
  • Digital tilgang til Zoom her (webinar ID: 663 5756 4179, passkode: 444943)

Program

Kl. 12.30: Velkommen. v/ prof. Richard J. Grant, HVL

Kl. 12.35: The only way is up! v/ Dr. Chris Welch, space-ist.com

Kl. 13.00: The impact of space activities in low earth orbit. v/Dr. Luciano Anselmo, Italian National Research Council

Kl. 13.25: Pause

Kl. 13.35: Toward Sustainable Use of Space: Legal Perspectives.
v/Jenni Tapio, LL.M, Ministry of Economic Affairs and Employment of Finland, and Alexander Soucek, LL.M, MSS European Space Agency.  

Kl. 14.00: Emission from Rocket Launches. v/ Dr. Norbert Lümmen, Høgskulen på Vestlandet. 

Kl. 14.25: Pause

Kl. 14.35: Andøya: Access to Space and Sustainability. v/ Jöran Grande, M.Sc. Andøya Space.

Kl. 14:55: Active debris removal and on-orbit servicing. v/ Dr. Heike Frei, DLR – German Aerospace Center. 

Kl. 15:20: Diskusjon og Q&A med foredragsholderne og publikum.
v/ Dr. Ignacio Herrera-Anchustegui, LL.M, Universitetet i Bergen.

Kl. 16:00: Slutt

Bakgrunn

Vi er på vei til en revolusjon når det gjelder tilgang til verdensrommet. Oppskytningsevnen som var forbeholdt regjeringer og romfartsorganisasjoner begynner å bli dominert av den private sektoren.

Det var 144 orbitale oppskytninger i 2021 (133 suksesser), og det er spådd at det vil være så mange som 1000 per år i en ikke så fjern fremtid. Prisen på transport har blitt rimelig for små bedrifter og er så lav som $1500/kg på SpaceXs Falcon Heavy. En enkel oppskytning kan levere over 100 satellitter, noe som tillater oppløfting av megakonstellasjoner med Starlinks 5-årsplan for 12 000 satellitter, Onewebs første 648 enheter og Amazons Project Kuiper som sender to prototyper senere i år. Low Earth Orbit (LEO) blir svært overbelastet.

For noen tiår siden var det eneste kjente objekt i en bane rundt jorden månen. Menneskeheten har siden skytt opp romfartøy, forkastet rakettsegmenter, innstilt ikke-funksjonelle satellitter, dumpet unødvendige deler, og til og med bevisst truffet satellitter med prosjektiler - med liten bekymring eller tanke på konsekvensene.

Dette har resultert i en overdådig mengde romsøppel i vår orbitale bakgård. Det er 100 millioner gjenstander (fragmenter) 1 mm eller større, hvorav en halv million er 10 mm eller større, og 27 000 gjenstander kan spores i LEO. Selv en flekk av maling som beveger seg med omløpshastigheter på 28 000 km/t kan forårsake betydelig skade. Hvis det ikke blir iverksatt tiltak snart, vil det oppstå en situasjon som er parallell med å ignorere klimaendringer: Deler av LEO kan bli ubrukelig.

Er det effekter på atmosfæren vi bør være bekymret for når raketter skytes opp? Tross alt dverger luftfartssektoren for øyeblikket romfartsvirksomheten. Avhengig av brennstoffet som brukes, produserer rakettmotorer sotpartikler, vanndamp og sporgassutslipp, som til dels blir liggende i den uberørte øvre delen av atmosfæren, skaper bekymring; rakettmotorer med fastfase-brennstoff avgir også aluminiumoksidpartikler som har skadelige effekter på ozonlaget.

Tidsalderen til den gjenbrukbare raketten er nå tydelig med SpaceXs Falcon 9 som nylig oppnådde 31 flyvninger med bare to nye første trinn – resten ble tidligere fløyet og blitt klargjort for nye oppskyting, noen mer enn 10 ganger. Dette kutter både kostnader, materialbehov og reduserer mengden nytt romavfall. Imidlertid er mange andre rakettsystemer fortsatt ikke-gjenbrukbare. I tillegg vil det meste av det eksisterende romavfallet ikke gå ut av omløpsbanene i løpet av flere tiår, mens nye objekter plasseres i LEO.

Dette seminaret vil ta for seg en rekke temaer som angår bærekraftig bruk og tilgang til verdensrommet.

Vi ser fram til å møte deg på seminaret!

Kontakter


bilde av

bilde av Richard John Grant

Richard John Grant

Professor

Dette seminaret er et samarbeid mellom Institutt for maskin- og marinfag (HVL) og Energy Lab (UiB)