Symposium 50 år Barnehageloven (1975-2025)

Dato: 13. November 2025 – Varer fra 10.45 til 15.45

Sted: HVL, Campus Bergen, K1, Fyrrommet  

Gode barnehager er den beste investeringen et land kan gjøre for å gi alle barn en rettferdig start på livet. Mens norsk politikk har satt barnehage høyt på agendaen i nyere tid, så er situasjonen i land med svakere økonomi en helt annen. Alle norske barn fikk rett til en barnehageplass i 2009, mens 60% av alle barn i land med lav og middels økonomi, står uten mulighet til en plass i barnehagen. Dette er perspektiver som det er verd å tenke over når den norske barnehageloven i år fyller 50 år.

Barnehageloven ble vedtatt i 1975, som den første norske loven som omfattet kun barnehager. Loven ble en milepæl som fikk stor betydning for reguleringen av barnehagesektoren. Loven etablerte for første gang et juridisk rammeverk for drift, tilsyn og finansiering av barnehager. Den sikret at barnehager ble anerkjent som en viktig del av det offentlige tilbudet til små barn og familie. Loven satte standarder for hvordan barnehager skulle organiseres og drives, inkludert krav til personalets kvalifikasjoner og pedagogiske innhold, og etablerte et system for offentlig tilsyn med barnehagene som sikret at de oppfylte nødvendige kvalitets- og sikkerhetsstandarder. Den åpnet også for statlige tilskudd til barnehagene, som bidro til å gjøre barnehager mer tilgjengelige og rimelige for familier.

Barnehageloven førte til at barnehagen ble mer synlig i den politiske offentlighet så vel som i samfunnet for øvrig. Tidligere hadde daginstitusjoner for barn og barnehager sortert under barnevernet eller annet lovverk som omfattet barn. Barnehageloven sikret at barnehagen ble et universelt tilbud som omfattet alle (både barn over og under tre år), og den satte som ambisjon at barna skulle sikre gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Lek og trivsel fikk en helt sentral plass, og barnehagen skulle sikre at barna fikk et godt miljø der samværet med både barn og voksne ble løftet fram. Dermed ble også avstanden til skolens aktiviteter markert. Barnehagen skulle kjennetegnes ved frie aktivitetsformer, fordi disse imøtekom barnas trang til selvutfoldelse. Barna skulle også sikres støtte både individuelt og gjennom å være sammen i grupper, og det skulle legges vekt på stimulering, utfoldelse og etisk veiledning.

Barnehageloven ble til etter mange år med innledende diskusjoner, og etter et betydelig press fra den moderne kvinnebevegelsen, både på lokalt og nasjonalt nivå. Samlet sett bidro den første barnehageloven til å bygge grunnlaget for det barnehagesystemet Norge har i dag, med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og samarbeid mellom offentlige instanser og familier. Flere endringer er foretatt i loven. I 2003 ble det satt i gang en nasjonal dugnad for full barnehagedekning (barnehageforliket). Fra 2009 ble det lovfestet rett til barnehageplass for alle som ønsker det. I 2021 kom den nye kapittel 8 i barnehageloven, om barns rett til et godt psykososialt miljø i barnehagen. Loven gir alle ansatte i barnehagen plikt til å gripe inn hvis de opplever at et barn opplever krenkelser som utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Barnehagen som samfunnsinstitusjon spiller i dag en avgjørende rolle, både for samfunnsutviklingen. For barna er barnehagen først og fremst viktig som et sted der de får anledning til å leke og lære sammen med andre barn og voksne som ikke er deres familie. 

I dette symposiet vil vi ta opp tilblivelsen av loven, og se nærmere på loven i seg selv, hvilke forutsetninger som var til stede for at loven ble som den ble, så vel som på offentlighetens reaksjon rundt lovvedtaket. Vi vil også ta for oss de barnehageansattes reaksjoner og erfaringer. Hva var deres tanker om lovvedtaket, og hvordan reagerte de på prosessen som førte fram til lovvedtaket? Men ikke minst vil vi trekke trådene til vår tid. Vi får anledning til å rette blikket innad til nyere norsk historie og vi får en anledning til å forstå hva rettsliggjøring betyr for barn, barndom, familieliv og arbeidsliv. Og hva endringene i nyere tid betyr for barnehageansatte. Vi får også en anledning til å forstå betydningen av rettsliggjøring og mangelen på den, slik vi kan se i svært mange land. Ved å kaste lys på det som skjedde i forkant og i etterkant av den første Barnehageloven i Norge, får vi anledning til å drøfte hva som fremmer og eventuelt hemmer utvikling av gode barnehager og hva det betyr for barn, barndom og utdanning.

 

Kontaktperson