Forskningsdagene: Populærvitenskapelig forskerlunsj med Kåre Johan Mjør, Thor Erik Sortland, Tomas Larsen Høisæter og Toril Harneshaug

Den russiske sivilisasjonsstaten
v/ Kåre Johan Mjør

Siden 2012 har sivilisasjonsretorikk utgjort en sentral del av Kremls konseptuelle repertoar. Russland beskrives som en «unik sivilisasjon» eller en multinasjonal «statssivilisasjon». Med fullskala invasjonen av Ukraina i februar 2022 har denne typen sivilisasjonisme blitt et enda mer dominerende trekk ved Russlands ideologiske holdning, i en kontekst der Russland i økende grad har appellert til den ikke-vestlige verden (det såkalte globale sør) for støtte i sin nåværende krig mot Ukraina og konflikt med Vesten. Samtidig har en nyere tendens i russisk sivilisasjonisme vært en pluralisering av konseptet «sivilisasjonsstat» i form av en anvendelse av det på andre ikke-vestlige land som streber etter stormakt: fremfor alt Kina og India, men også Iran og BRICS-landene mer generelt. 

Hvordan sosial ulikhet produseres og reproduseres i førskoleutdanningen?
v/ Thor Erik Sortland 

I dette innlegget vil førsteamanuensis Thor Erik Sortland presentere en gjennomgang av global forskningslitteratur om hvordan sosial ulikhet produseres og reproduseres i førskoleutdanningen, sett gjennom et kritisk-teoretisk perspektiv. Gjennomgangen inkluderer 114 empiriske studier publisert mellom 2014 og 2024. På tvers av denne forskningen er førskoleutdanning representert som et sted der makt og privilegier kontinuerlig forhandles gjennom hverdagsrutiner, pedagogisk praksis og materielle miljøer. Studiene viser hvordan majoritetsnormer – som hvithet, heteronormativitet, utviklingspolitikk og dominerende språkideologier – reproduseres gjennom lek, dokumentasjon og lærer-barn-interaksjoner, ofte innrammet som nøytralitet eller likestilling. 

 Teknologier som endrer verden: Papir, boktrykkerkunsten og Silkeveien
v/ Tomas Larsen Høisæter

Allerede i sitt storverk Novum Organum fra 1620 konkluderte den engelske stats- og vitenskapsmannen Sir Francis Bacon med at teknologiske innovasjoner, mer enn noe annet, var den primære endringskraften i samfunnet. Denne konklusjonen kan virke nokså profetisk, kanskje også åpenbar, i våre dager og i møte med de store teknologiskiftene vi opplever. Men Francis Bacon siktet selvfølgelig til andre teknologiske fremskritt, og han fremhevet primært tre teknologier som han mente hadde endret verden han levde i, nemlig boktrykkerkunsten, kruttet og kompasset.

Men hvor kom disse tre innovasjonene fra og hvem oppdaget dem? Dette skriver Francis Bacon at er uvisst, men vi vet nå at alle tre hadde opphavet i samme region, nemlig Kina. I dette innlegget vil Larsen Høisæter ta for seg en av disse tre, nemlig boktrykkerkunsten, samt papiret som muliggjorde den. Han vil diskutere både hva vi vet om papirets og boktrykkerkunstens opphav, og hvordan disse teknologiene spredte seg.

Safecare – hvordan får til godt samarbeid mellom pårørende og hjemmetjenesten?
v/ Toril Harneshaug

Mange som mottar hjelp fra hjemmetjenesten har kroniske sykdommer og stort behov for hjelp både fra pårørende og den offentlige hjemmetjenesten. I mange tilfeller er det slik pårørende avlaster helsetjenesten i betydelig grad. I studiet «Safecare» har en sett på hvordan en kan oppnå godt samarbeid mellom pårørende og hjemmetjenesten og hva som må til for å få til god kvalitet i tjenestene og for at samarbeidet skal oppleves som bærekraftig. I dette innlegget vil høgskolelektor Torill Synnøve Harneshaug dele funn fra arbeidet sitt

 

Arrangementet er en del av Forskningsdagene 2026 på Høgskulen på Vestlandet