Infeksjonsforebyggende arbeid på operasjonsstuen. Studier av kontaminering som kan ha betydning for utvikling av postoperative sårinfeksjoner.

Prosjektsamandrag

En prevalensundersøkelse fra mai 2018 viste et landsgjennomsnitt for infeksjon i operasjonssår på 5,9%. Dette gjør postoperativ sårinfeksjon til den mest dominerende sykehus assosierte infeksjonen. Postoperative sårinfeksjoner har betydelige negative økonomiske konsekvenser for samfunnet og ikke minst store negative konsekvenser for den aktuelle pasienten.

For å unngå infeksjon, må kirurgien utøves så aseptisk som mulig. Det vil si at pasienten eksponeres minst mulig for patogene mikroorganismer. Under kirurgiske inngrep iverksettes derfor en lang rekke tiltak for å hindre mikrobiell forurensing av operajonssåret.

Erfarne operasjonssykepleiere har identifisert mulige svake ledd i det infeksjonsforebyggende arbeidet på operasjonsstuene. I dette prosjektet undersøkes hvert enkelt av disse mulig svake leddene.

Prosjektet er delt i mindre, avgrensede studier som egner seg for masterstudenter.

Delprosjekt 1. Kontaminering av kirurgiske instrumenter.                               Masteroppgave: Kirurgiske instrumenter og sterilitet under operasjon. Masterstudenter Stine Rønnestad og Sandra Karin Fleissner Haarvei. Veiledere Grethe Dåvøy og Fred-Ivan Kvam. UNder skriveprosessen har også Marit Hegg Reime og Birgitte Espehaug kommet med. Delprosjekt avsluttet. Artikkel først sendt tidsskriftet Inspira - tidsskrift for anestesi-, operasjon- og intensivsykepleie. I omskrevet utgave sendes artikkelen til Sykepleien Forskning,

Delprosjekt 2. Kontaminering av steril vaskevann brukt under operasjoner. Masteroppgave: Vaskevann - rent eller kontaminert. Masterstudenter Linda Helen Helgeland og Karoline Stavang Michelsen. Veiledere Fred-Ivan Kvam, Grethe Dåvøy og Marit Hegg Reime. Delprosjekt avsluttet. Prosjektet ble presentert som foredrag 6th NORNA Congress, Bergen, 6.-8. September 2023. Artikkel publisert i Nursing Reports (2024)

Delprosjekt 3. Kontaminering av operasjonssår under kirurgiske inngrep.   Masteroppgave: Hvor hurtig og i hvor stor grad blir desinfisert hud rekolonosert med bakterier under kirurgiske inngrep? Masterstudenter Sunniva Nordskog og Ellinor Hagen Petersen. Veiledere Fred-Ivan Kvam, Grethe Dåvøy og Leslie Sofia Pareja Eide. Pga. koronaproblematikk måtte datasamlingen avsluttes tidligere enn planlagt. Men masteroppgavene ble godkjent med svært godt resultat.

Delprosjektet videreføres av masterstudentene Mariel Knudsen og Lena Aaberg. Det samles inn mer data for å få mer robuste resultater.

Prosjektet er videreført med ytterligere innsamling av data.

Det planlegges med en felles publikasjon i engelskspråklig tidsskrift.

Delprosjekt 4. Kontaminering av sterile kompresser brukt under kirurgiske inngrep.

Under kirurgiske inngrep brukes sterile kompresser til å tørke blod av kirurgiske instrumenter for å hindre at blodet koagulerer og fetser seg til instrumentet og for å redusere faren for korrosjon. Disse kompressene brukes ofte omigjen i flere timer under operasjonen. Spørsmålet er om disse kompressene kan bli kontaminert med bakterier i løpet av operasjonsforløpet og dermed bli en potensiell kilde til mikrobiell forurensing av operasjonssåret ved bruk?

Masterstudentene Helene Sørheim og Nathalie Erika Åsebø gjennomførte delprosjektet med Fred-Ivan Kvam og Grethe Dåvøy som veiledere. Prosjektet er presentert som foredrag på 6th NORNA Congress, Bergen, 6.-8. September 2023. Artikkel er under utarbeiding for publikasjon i Nursing Reports. 

Delprosjekt 5. Kontaminasjon av sterile hansker under kirurgiske inngrep.

Starter opp med neste opptak av masterstudenter.

Metode

Ved bruk av ulike metoder tas bakteriologiske prøver under kirugiske inngrep. I de ulike delprosjektene tas prøver fra kirurgiske instrumenter, sterilt vaskevann brukt under operasjoner, kompresser brukt til å tørke av instrumenter, pasientens desinfiserte hud under operasjon og leger og operasjonssykepleieres sterile hansker. Prøvene dyrkes i varmeskap på standard vekstmedier. Eventuell oppvekst av bakterier registreres. Eventuelle bakterier identifiseres ved hjelp av MALDI-TOF masse spectrometri (en vanlig metode i dag for å identifisere bakerier på medisinske laboratorier).