Døv og kvinne i et nytt land

Prosjektsamandrag

Prosjektet har et spesielt fokus på språkopplæringen tegnspråklige døve kvinner som deltar på voksenopplæringen/kommunale introduksjonsprogram får i norsk og norsk tegnspråk.

Prosjektets hovedproblemstilling er; Hvilke former for danning skjer når døve kvinner deltar på kommunale introduksjonsprogram, og hvilke faktorer påvirker danningsprosessene?

Døve kvinner med flyktningbakgrunn er en minoritet som har fått liten plass i tidligere akademiske studier. Prosjektet er plassert innen rammene for humaniora, og passer inn i et pragmatisk vitenskapsparadigme, med en kvalitativ innfallsvinkel og en hermeneutisk tilnærming til valgt tematikk. Prosjektet er dermed kvalitativt både i teoretisk tilnærming, vitenskapelig posisjon og i fremgangsmåte. Prosjektets metodologi er deltakende observasjon i feltarbeid og individuelle dybdeintervjuer. Målet med datainnsamlingen er ut over å få et innblikk kvinnenes erfaringer med å etablere et nytt liv i et nytt land, å identifisere hvilke muligheter eller hindringer som ligger i deres språkopplæring i Norge. 

Metode

Kvalitative forskningsmetoder åpner for vitenskapelig innsyn i prosesser rundt menneskers erfaringer, opplevelser, verdier og samhandling og er dermed hensiktsmessige for dette prosjektet. Valgt metodikk er kvalitative dybdeintervjuer i kombinasjon med feltarbeid, og bruk av kvalitativ innholdsanalyse datainnsamling og analysearbeid.

Prosjektet har en hermeneutisk tilnærming som kommer til syne ved at deltakernes historier analyseres, fortolkes og settes inn i en større sammenheng. Det er dermed deltakernes narrativer som står i sentrum og skal videreformidles i forskningsresultatene. Det er et mål å finne ut noe om deltakernes egne erfaringer rundt tematikk som læring, hvordan den foregår og hva som fungerer, eller ikke fungerer i undervisningen som gis. Prosjektet har dermed et tosidig mål. På den ene siden skal deltakernes narrativer føre til et kunnskapsbidrag om en minoritet som har blitt viet liten plass i tidligere akademiske studier, samtidig som prosjektets funn ut fra spørsmålene i intervjuguiden vil si noe om språkopplæringssituasjonen deltakerne er en del av i Norge.