Ambulerende dagskontakter i sykepleiepraksis - En ny praksismodell

Prosjektsamandrag

Begrepet praktisk yrkesteori er sentralt i Handal og Lauvås (2014) sin modell for veiledning og PYT blir definert som «en persons private, sammenvevde, men stadig foranderlige system av kunnskaper, erfaringer og verdier som til enhver tid har betydning for personens undervisningspraksis (Handal & Lauvås, 1999). Modellen har fokus på personens egne kunnskaper og erfaringer som er et system tett sammenvevd av både teoretiske og praktiske kunnskaper, erfaringer, etiske vurderinger og verdisynet til den enkelte. Disse påvirker de handlingsvalg vi foretar. Den praktiske yrkesteorien er i stadig forandring og utvikling hos den enkelte, og i veiledningsprosessen kan slik utvikling skje (Handal & Lauvås, 2014). Modellen er relevant både i forhold til å forstå den enkeltes forutsetninger for å veilede og ståstedet til den som får veiledning. I tillegg kan modellen benyttes som verktøy i selve veiledningen med fokus på refleksjon over handling, også kalt handlings- og refleksjonsmodellen. Veiledning vil kunne føre til ulik refleksjon i forskjellige situasjoner. Ved å bruke handling- og refleksjonsmodellen kan veileder motivere og tilrettelegge for at studenten utvikler sitt eget skjønn (Handal & Lauvås, 2014).

Metode

«Kan en ved Utvikling av ny praksismodell, bedre samarbeidet mellom praksisfelt og HVL, der nytten og relevans i praksis for studentene er ivaretatt?  

Viser til fokusområde og læringsmål  (RETHOS), fase 1»

5.0  Metode

5.1. Design:

Prosjektet gjennomføres med en Kvalitativ metode og fenomenografisk tilnærming, der en identifiserer, formulerer og behersker typer av forskningsspørsmål i en pedagogisk setting(Marton og Booth, 1997)

Intervju blir nyttet, der dybde samtaler er hovedkilden til nødvendig data innenfor fenomenologiske studier. Metoden bygger på teorier om menneskelige erfaringer, og i kvalitativ metode ser vi på sosiale fenomener og meninginnholde i disse. Hvordan det oppleves for de involverte parter, samt mangfold og nyanser som kan bli presentert gjennom samtaler (Malterud, 2003)

5.2 Utvalg:

Fenomenografiske studier, baserer seg på strategiske utval. Deltagerne blir valgt ut med tanke på egenskaper eller kvalifikasjoner som er strategiske i forhold til problemstillingen og undersøkelsens teoretiske perspektiver (thagaard, 2015)

I dette prosjektet, vil forskerne prøve å få frem informantenes erfaringer og oppfatninger rundt den nye praksismodellen i kirurgisk og ortopedisk avdeling.

5.3 Datasamlingsmetode:

Datasamlingsmetode er Semistrukturerte forskingsintervju (Individuelle og fokusgruppe).  Desse metodane egner seg godt for å innhente erfaringar for å utvikle ny kunnskap på området (Malterud, 2017). 

Involverte parter:

Studenter og sykepleiere der utvalget skal følge eit strategisk utvalg. Strategisk utvalg blir nyttet  da fenomenologisk studie er opptatt av å identifisere variasjoner i hvordan et fenomen oppleves av personer med visse bakgrunns egenskaper (Marton og Booth, 1997)

Studenter: Det ønskes individuelle intervju av samtlige studenter tilknyttet ortopedisk og kirurgisk avdeling, der inklusjonskriteriene er at studentene er i praksis ved kirurgisk og ortopedisk avdeling.

Kontaktsykepleiare: Det ønskes fokusgruppe intervju av kontaktsykepleiere avdelingen, der disse informantene, vil bli valgt ut av seksjonsleder.  Inklusjonskriteriene er at disse informantene skal ha en stillingsprosent på minst 50%, og at dem har erfaring med tidligere studentoppfølging, slik at grunnlag for sammenligning frå tidligere studentoppfølging kan ligge til rette.

Det vil bli delt ut informasjonsskriv til seksjonsleder, som skal velge ut kontaktsykepleiere innenfor inklusjonskriterer. Det vil også bli delt ut informasjonsskriv til alle informanter i prosjektet.