Hvor mye stråling attenuerer et ytre fettlag ved CT undersøkelser av pasienter med ulik BMI.

Prosjektsamandrag

Målet med dette prosjektet er å beregne hvor mye kroppens fettlag attenuerer av stråledosen til kroppen under fettet og til indre organer ved CT undersøkelser av thorax abdomen bekken, abdomen bekken og thorax ved ulike BMI-er. Organer som tas i betraktning er hjertet, lever, tarm og ovarier. Bakgrunn: Grunnet automatiske rørstrømsmoduleringsteknikker, gir CT scannere automatisk et større strålingsutbytte (output) når pasienter med høy BMI gjennomgår CT-undersøkelser enn når slanke pasienter undersøkes. Det vil si at mAs- produktet reguleres etter størrelsen på pasienten for å opprettholde god bildekvalitet og noen ganger gjelder dette også hvilke kV- verdier som benyttes. Spørsmålet er hvor mye av denne økte strålingseksponeringen det er som trenger gjennom pasientens fettlag og hvor mye det er som blir dempet av det ytre fettlaget. Ved å beregne dette kan vi få en bedre forståelse for hvor stor effekt denne økte strålingseksponeringen faktisk har for kroppens mottatte dose under det ytre fettlaget og dermed organdose til indre organer (og eventuelt for om det representerer økt risiko for utvikling av fremtidig kreftsykdom). Metode Dette vil være et laboratorie eksperiment som gjennomføres ved Høgskulen på Vestlandet sitt CT laboratorie. CT- maskinen er en Simens Somatom Perspektiv. Det vil benyttes vevsekvivalente tilleggsplater som tilsvarer BMI på 32 og 40. Disse legges på et antropomorft fantom fra Kyoto Kagaku. Måling av doser vil bli gjort med et Pirana dosimeter fra RTI. Til beregning av organdoser planlegges det å benytte software program for beregning av virtuelle organdoser.