Nasjonal kartlegging av kommunenes helsefremmende og forebyggende tjenester rettet mot eldre

Prosjektsamandrag

Antallet og andelen eldre i befolkningen øker, sammen med samfunnets ambisjon om å legge til rette for at befolkningen kan leve godt i egne hjem livet ut. Derfor er og blir kommunens helsefremmende og forebyggende innsats rettet mot eldre særlig viktig. Lov om kommunale helse- og omsorgs­tjenester pålegger kommunene et overordnet ansvar for «helsefremmende og forebyggende tjenester», men det er opp til kommunene selv å konkretisere dette i form av tjenester og tiltak rettet mot ulike befolknings­grupper. Vi mangler imidlertid en god oversikt over hvilke helsefremmende og/eller forebyggende tjenester kommunene har valgt og hvordan de organiserer dette arbeidet. Folkehelsemeldingen (Meld. St. 15, 2022–2023) understreker at helsefremmende og forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten er avgjørende for å fremme god helse og livs­kvalitet og for å utjevne sosiale helseforskjeller. Meldingen peker på at eldreperspektivet må inn i all politikk og at kommunene har en sentral rolle i å legge til rette for at eldre kan leve aktive og deltakende liv så lenge som mulig. Helsedirektoratet ønsker utvidet kunnskap om kommunenes helse­fremmende og forebyggende tiltak rettet mot eldre. For å få en oversikt over dette vil Senter for omsorgsforskning utarbeide en digital spørreundersøkelse til alle landets kommuner. Undersøkelsen vil primært kartlegge forekomst og variasjon i kommunenes helsefremmende og fore­byggende tiltak rettet mot eldre. Dette omfatter både tjenester rettet direkte mot de eldre og generelle tjenester der eldre er én av målgruppene, og både tjenester for fysisk og psykisk helse. Det overordnede forskningsspørsmålet er: Hvilke helsefremmende og forebyggende tjenester og tiltak rettet mot eldre tilbyr norske kommuner, og hvordan organiserer kommunene dette arbeidet? Når det gjelder organisering, er det aktuelt å se på hvilke eksterne aktører kommunen samarbeider med (for eksempel ideelle/frivillige organisasjoner), hvor tjenestene er plassert i den kommunale strukturen og hvilke kilder til informasjon som blir brukt ved utforming/videreutvikling av tjenestene.