Relasjonskompetanse i helsefag.- fagbok til bruk på utdannelsene

Prosjektsamandrag

De kapitlene (3) jeg skal skrive plasserer relasjonskompetanse som en kjernekompetanse i helse- og sosialfaglige utdanninger, og drøfter hvordan behovet for trygg, tillitsbasert og målrettet samhandling øker i møte med mer komplekse og sammensatte livssituasjoner. Med utgangspunkt i barn (kap 1), ungdom (kap 2) og helsekompetanse (kap 3) skal jeg vise hvordan relasjonen mellom hjelper og bruker ikke bare er “rammen rundt” tiltaket, men ofte selve virkemiddelet som gjør hjelp forståelig, tilgjengelig og virkningsfull. Kapitllene belyser sentrale spenninger i praksis, som støtte og kontroll, standardisering og fleksibilitet, og profesjonell distanse og menneskelig nærhet. Det argumenteres for at relasjonskompetanse må læres, trenes og vurderes eksplisitt i utdanningene – gjennom ferdighetsnær undervisning, refleksjon over makt og ansvar, og kobling mellom teori, praksis og brukererfaringer