Eksempelets makt. Argumentasjon i nyere norske tekster for barn og unge

Prosjektsamandrag

Det primære tekstmaterialet er Einar Øklands Ingenting meir (1976), Svein Nyhus’ Verden har ingen hjørner (1999) og Ragnar Hovlands Verdt å vite [trur eg] (2002). Tekstene representerer et bredt register hva angår periode (fra 1976 til 2002), teksttyper (artikler, biografier, samtaler, oppslagsverk, punktrefleksjoner og fortellinger) og målgruppe (bildebøker, barnebøker og ungdomsbok), men har det fellestrekk at de turnerer små og store spørsmål av mer eller mindre etisk og filosofisk karakter på en essayistisk og didaktisk interessant måte. Å jobbe med essayistiske tekster vil si å lese i spennet mellom retorisk og poetisk teori. I omtalen av prosjektet ”Kunstfagdidaktikk” heter det blant annet at essayet ”er ei kompleks form som kombinerer logisk-argumentative, narrative og poetiske aspekt ved verbalspråkleg formidling, og som kan sjåast som ei etterlikna didaktisk handling”. Denne essayforståelsen vil være sentral i arbeidet med det primære tekstmaterialet Prosjektet skal se nærmere på det som kan betegnes som essayistisk samtalelitteratur eller argumenterende litteratur for barn og unge. Spørsmålet er derfor i hvilken grad slike tekster for barn og unge kan sies å fremme og utvikle evnen til kritisk refleksjon og argumentasjon. Aristoteles regnet eksempelet (paradeigma) som ett av retorikkens sentrale overbevisningsmidler. I lys av essayteori og aktuelle litteraturteoretiske problemstillinger knyttet til retorisk eksempelbruk (metode) skal jeg utforske det primære tekstmaterialet som barnelitterære essays med vekt på eksempelets status som retorisk argument i de ulike tekstene. Tekstene drar veksler på spenningen mellom essayets frie og dialektiske holdning til sitt emne og eksempelets didaktiske muligheter. Analysene skal undersøkehvordan eksemplene kan fungere dialektisk. Det vil si hvordan ett og samme eksempel kan oppfordre til både etterlikning og avstandstaking. Dernest er det aktuelt å undersøke om de dialektiske eksemplene kan etablere omdreiningspunkter for kritisk refleksjon. Der slike omdreiningspunkter etableres leverer de barnelitterære essay