Sykepleierstudenters opplæring i smittevern: e-læring versus ressursforelesning og studiegrupper versus simuleringstrening

Prosjektsamandrag

Bakgrunn Det antas at 33 % av alle sykehusinfeksjoner kan forebygges. MRSA og Norovirus er blitt vanlig i sykehusene, og helsearbeidere må ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse i smittevernrutiner. Disse virusene kan affisere både pasienter og personalet, så det er svært viktig med denne kunnskapen. Mange studenter jobber i sin fritid på ulike avdelinger, både i sykehjem og sykehus, og mange har praksisstudier i utlandet i løpet av studietiden. De kan derfor bli smittebærere. I forbindelse med utarbeidelse av ny fagplan ønsket Institutt for sykepleie ved Høgskolen i Bergen å styrke studentenes kompetanse innen infeksjonsforebyggende sykepleie. Målet er at sykepleierstudenter tar pasientsikkerhet på alvor og får kompetanse som kan bidra til at feil oppstår og medfører pasientskade, samt at de ser viktigheten av samarbeid, kommunikasjon og ledelse. Hensikten med dette prosjektet var å prøve ut ulike metoder både for tilegnelse og anvendelse av kunnskap. Metode Utvalget bestod av et kull sykepleiestudenter (N 141) i sitt 2. studieår. Halvparten av studentene fikk et e-læringsprogram innen smittevern utarbeidet av Senter for smittevern ved HUS, den andre halvparten fikk ressursforelesning av hygienesykepleier. I forkant hadde studentene fått læringsmål og kunnskapene ble testet med multiple-choice test. For å anvende kunnskap ble case basert på MRSA og Norovirus benyttet i studiegrupper med og uten lærer og i simuleringstrening. Spørreskjema og fokusgrupper ble brukt for evaluering av programmet. Resultat Læringsmålene ble oppfattet som nyttige og verdifulle i forberedelsen til kunnskapstesten. De fleste opplevde at det faglige innholdet i e-læringsprogrammet var en god ressurs, designet var bra og det innebygde testprogrammet var motiverende for forberedelse. Dataparken ved instituttet trenger en oppgradering for å ha fullt utbytte av e-læring. Undervisningen var en god gjennomgang av pensum og ga en god forståelse for hva som burde vektlegges. 70 % av studentene var fornøyd med læringsmetodene uansett om det var e-læring eller forelesning. Spesielt de studentene som hadde e-læring påpekte at kunnskapstesten var vanskeligere enn de hadde trodd på forhånd. Evaluering av simuleringstreningen viste at studentene ble mer klar over hvor kompleks hvert scenario var; en mengde detaljer de ikke de hadde tenkt på og som ikke kommer frem i studiegrupper, og dette gjorde at de husket bedre. Lærernes rolle var viktig i begge læringsmetodene ved å spørre, gi tilbakemelding og gi noen hypotetiske visualiseringer, spesielt i studiegruppene. Studiegrupper uten lærer synes ikke å gi studentene læringsutbytte. Konklusjon Vi har gjort nyttige erfaringer i forhold til e-læring som metode, og må i større grad presisere at e-læring er en ressurs på lik linje med forelesning. Det er viktig at studentene har nødvendig kompetanse innen datateknologi, da de vil møte ulike former for e-læringsverktøy i sitt yrkesliv. Samtidig er det viktig at en i bachelorutdanning har et stort register av metoder en benytter, da de ulike metodene vil gi ulik grad av måloppnåelse i forhold til overflate- og dybdelæring.