Kultur, dialog og meningsskaping i barnehagen for de yngste

Prosjektsamandrag

Sentrale spørsmål som belyses i prosjektet er hvordan innholdet i barnehagen blir til, hvordan praksis utfolder seg og ordnes av barn og voksne. Samtalefortellinger og lek studeres og vises som komplekse og mangedimensjonale deltakerrom. Et hovedpoeng med prosjektet er å få fram at menneskene i barnehagen inngår som deltakere i ideologiske, relasjonelle og materielle rom. Her erfarer og skaper barn og voksne nye betydninger. prosjektet vil også belyse tema som barn kan initiere til, men som utfordrer voksne, tema som voksne gjerne ignorerer, stopper eller provoseres av. Kulturperspektivet som legges ut følger sosial epistemologiske tankesett; kultur blir konstituert, produsert og reprodusert gjennom dialog og deltakelse. Lek blir sett som barns sentrale deltakelse og væreform. Samtalefortelling er en talesjanger som hører hjemme i hverdagsspråket. Det er en måte å fortelle på som involverer flere deltakere der små barn får sin første erfaring med å bruke fortellinger sammen med mer kompetente fortellere. Når små barn skaper mening i lek og samtalefortellinger skjer det danningsprosesser. Den form for narrasjon vi kan identifisere i lek og samtalefortellinger med små barn er ikke sammenhengende fortellinger i aristotelisk forstand. De er gjerne repeterende, springende og usammenhengende, men de er sjangre som eksisterer i flere kulturkretser. Ved tykke beskrivelser og mikroanalyser presenteres nye perspektiver om hvordan barn skaper mening når de deltar i samtalefortellinger, om hvordan de skaper seg selv og hvordan de skaper vilkår for andres deltakelse og meningsskaping.

Metode

Narrativ