Mellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksiser i tjenester til utviklingshemmede

Prosjektsamandrag

Bakgrunn:

Det politiske og faglige ordskiftet om tjenester til utviklingshemmede har fokusert mye på selvbestemmelse og tvang. Som fagpersoner og vernepleierutdannere med bred kontakt med praksisfeltet, erfarer vi at en slik todeling i for liten grad rommer nyansene i den faktiske samhandlingen mellom tjenesteutøvere og tjenestemottakere. I boken "Vernepleiefaglig teori og praksis" (Universitetsforlaget 2011) presenterte vi en modell som tilbyr en mer finmasket kategorisering.

En av kategoriene, "insisterende praksis", rammer inn former for samhandling som ikke kan sies å være i tråd med tjenestemottakers selvbestemmelse, men heller ikke kan regnes som bruk av tvang. Disse, som vi kaller "insisterende praksis", kjennetegnes av at tjenesteutøverne

1. tar initiativ utover det som tjenestemottaker formidler at han eller hun vil, ønsker eller foretrekker, men
    
2. ikke lar seg styre eller begrense av tjenestemottakers tilbakemeldinger før de står på grensen til å bruke tvang.

 

Mål:

• Få mer kunnskap om når, hvordan og hvorfor tjenesteutøvere utøver det vi kaller insisterende praksiser.
   
• Sammen med dem, utforske hvilke forskjeller en slik analytisk nyansering kan gjøre for kvaliteten på tjenestene. 
   
• Sammen med dem, utvikle et hensiktsmessig kartleggingsverktøy som kan understøtte ansattes analyser av egne praksiser.
   
• Utvikle begrepet "insisterende praksis" teoretisk.
   
• Presentere og drøfte kunnskap om insisterende praksiser i en fagbok, der vi også presenterer overnevnte kartleggingsverktøy
  
   

Eksterne samarbeidsparter: 

• Etat for tjenester til utviklingshemmede, Bergen kommune ved etatsjef Jann Aasbak
   
• Eining for funksjonshemma, Vindafjord kommune, ved einingsleiar Leif Arve Løvereide
   
• Parken bofellesskap og særskilte botilbud, Askim kommune, ved avdelingsleder Eva Marie Støbakk
   
• Fylkesmannen i Finnmark, ved seniorrådgiver Gry Bogetun
   
• Veiledere tilknyttet Senter for Omsorgsforskning, Høgskolen i Bergen: professor Frode F. Jacobsen og postdoktor Christine Øye. 
   
• Universitetsforlaget, ved redaktør Wenche Bjørnebekk

 

Publiseringsplan: 

• Konferansebidrag våren 2014 - gjennomført på Samordningsrådet for arbeid for utviklingshemmedes (SOR) vårkonferanse Selvbestemmelse - til besvær? i Bergen 24. og 25. april 2014. Programmet finnes her
   
• Konferansebidrag våren 2016 på SORs vårkonferanse, med fokus på foreløpige resultater av studien. 
   
• Fontene Forskning, med fokus på metodologiske aspekter ved prosessen
   
• Bokutgivelse (Universitetsforlaget) høsten 2016. Arbeidstittel "Mellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksiser i tjenester til utviklingshemmede".

Metode

Den overordnete metodiske rammen for forskningsprosessen er aksjonsforskning og aksjonslæring. ​Aksjonsforskning forutsetter et partnerskap mellom forskerne og aktuelle personer eller grupper i forskningsfeltet (Nielsen og Nielsen 2010, s. 110). Aksjonslæring foregår i en prosess der en gjennom analysearbeidet stiller spørsmål til sin egen praksis, kommer opp med andre ideer om måter å gjennomføre handlinger på, prøver ut de nye ideene i praksis, reflekterer over prosessene og etter hvert endrer sin daglige praksis i tråd med de nye ideene (Engeström 2001, Postholm 2007).

I datainnsamlingen vil vi ta i bruk en veksling mellom

1. gruppesamtaler med utgangspunkt i deltakernes beskrivelser og fortellinger om praksis,
2. tilrettelegging for utforsking av egen praksis gjennom skriving av logg og refleksjonsnotater og
3. nye runder med gruppesamtaler med felles refleksjon og analyse på bakgrunn av deres logger og våre kvalitative analyser av data fra forrige runde.

Vårt datamateriale vil bestå av deltakernes notatskjema og lydopptak fra disse samlingene, samt epostutvekslinger med deltakerne mellom samlingene.

Vi vil i alt besøke hver gruppe tre ganger innenfor en tolvmånedersperiode - høsten 2014, våren 2015 og høsten 2015. Vi har fire slike grupper, en i Vindafjord, en i Askim, en i Karasjok og en i Bergen.

I analysearbeidet i første runde vil vi kategorisere fortellingene etter våre forskningsspørsmål og slike teorier som Postholm (2007) kaller mellomteorier, teorier som er nær knyttet til praksisfeltet. Det kan være teorier knyttet til hvorfor personer kan reagere med utfordrende atferd, hvilken betydning makt, normer og sanksjoner kan ha, og hvordan relasjoner kan virke inn på samhandlingen. Vi ønsker å se dette opp mot de fortellingene vi har samlet inn, det Postholm (2007) kaller substantive teorier og som vi oppfatter tilsvarer det Nielsen og Nielsen (2010) omtaler som lokale teorier. Gudmundsdottir (1992) beskriver substantive teorier som «kombinerte forutsetninger eller begreper som viser direkte til en gruppe, steder, situasjoner eller tidspunkt. De er avgrensede slik de dekker kun få sider ved situasjonen eller personer og tidspunkt og det blir lettere å identifisere dem». I forhold til det vi skal fokusere på, nemlig tjenesteutøveres forståelser av situasjoner (inklusive deres teori om brukere og sammenhenger i samhandling, som jo vil kunne fungere styrende for hvordan de opptrer i situasjonene) blir det også nærliggende å skjele til Folkestads (2000) begrep karakteriseringer.

De analysene vi har gjort etter det første halvdagsseminaret og spørsmål knyttet til betydningen av ulike strukturelle, kulturelle, normative og relasjonelle forhold vil stå særlig sentralt i det andre og tredje halvdagsseminaret.

Vårt fokus er tjenesteutøvernes fortellinger, refleksjoner og vurderinger, men dette vil uunngåelig også involvere noen opplysninger om konkrete tjenestemottakere. Vi vil be våre respondenter om å presentere eksemplene i anonymisert form, og ikke gi flere opplysninger om personen enn nødvendig for å forstå tjenesteutøvernes prioriteringer og handlingsvalg. Som forskere tar vi ansvar for at personopplysninger eller annen informasjon som gjør personer gjenkjennbare ikke transkriberes fra lydopptakene eller opptrer i mailutvekslinger med respondentene underveis. Prosjektet er godkjent av personvernombudet for forskning ved Norsk Samfunnsfaglig Datatjeneste.