Gir lumbal MR-undersøkelse i endret stilling tilleggsinformasjon om nerverotsaffeksjon? Er undersøkelsen gjennomførbar? Tverrfaglige utfordringer

Prosjektsamandrag

Pasienter med ryggsmerter med utstråling til underekstremiteter, og uten tegn til bedring etter 4-6 uker, blir ofte henvist til MR med spørsmål om nerverotsaffeksjon. For at slike pasienter med vedvarende smerter skal få adekvat behandling trengs optimale diagnostiseringsmetoder, som her betyr optimal klinisk utredning og optimal MR–undersøkelse.

Erfaringsmessig kan det være klinisk mistanke om nerverotsmerter men uklare eller negative MR-funn, og omvendt. Dette kan dels ha sammenheng med stillingen pasienten ligger i ved MR-undersøkelsen. Oftest ligger pasientene i ryggleie med flekterte hofter og knær, siden de fleste ligger bedre og har mindre smerter i denne stillingen enn i en stilling med ekstenderte hofter og knær. Dette samsvarer med at smerter lindres ved kyfosering av lumbalcolumna.

Metode

Metode

Prosjektet er tenkt som en pilotundersøkelse der ti pasienter deltar.

Utvalg/utvelgelse:

Studien inkluderer voksne pasienter (over 18 år) som er henvist til lumbal MR for å vurdere billedmessig grad av/ årsak til nerverotaffeksjon. Inklusjonskriterier er lave ryggsmerter og utstråling til underekstremiteter. Både pasienter med isjias og pasienter med mistanke om lumbal stenose kan inkluderes. Eksklusjonsskriterier er: ingen klinisk mistanke om nerverotaffeksjon, annen alvorlig sykdom som vanskeliggjør MR undersøkelsen, kontraindikasjoner mot MR, iliosacral-leddsartritt, avstivet lumbalavsnitt grunnet skade eller misdannelse, gjennomgått lumbal kirurgi, metall i eller ved lumbalavsnittet som gir artefakter på MR, eller at ekstenderte hofter og knær gir så sterke smerter at MR i denne stillingen ikke kan utføres.

Antatt fremgangsmåte; 

1. Pasientene er henvist til lumbal MR.

2. Pasienten tilskrives med informasjon om studien og samtykke innhentes – samtidig gis tidspunkt for time til MR (som uansett skal utføres på klinisk indikasjon). Pasienten informeres om at han/hun kan trekke seg fra prosjektet når som helst og uten begrunnelse. Videre informeres det om at alle data som gjør det mulig å identifisere pasientene blir behandlet anonymt og slettes når prosjektet er avsluttet.

3. Pasienten undersøkes på MR i to leier: først A – deretter B (kfr under)

   1. Tre MR radiografer som deltar i prosjektet skal utføre alle MR-undersøkelsene sammen med radiografstudent til stede så langt det er mulig.

   2. Fysioterapistudenter ber pasientene gradere smerte i rygg og underekstremitet på en Numerisk Rating Scale 0-10 (NRS11) før MR-undersøkelsen, under MR-undersøkelsen i hvert av leiene A og B, og etter MR-undersøkelsen.

   3. For hvert leie (A og B) evaluerer to nevroradiologer uavhengig av hverandre skivebuking/prolaps, spinal stenose, og grad av nerverotaffeksjon på alle pasienter basert på internasjonale kriterier. Uenigheter løses i konsensus. I tillegg vurderer radiologene bildekvalitet og vanskelighetsgrad i evalueringene. Så langt det er mulig blindes radiologene for hvilket leie bildene er tatt i, men fullstendig blinding er vanskelig fordi bildene viser grad av lumbal ekstensjon.

   4. Bildekvaliteten og MR-funnene sammenlignes mellom leie A og leie B.

   5. Smerteskårer sammenlignes mellom leie A og leie B (fysioterapistudenter) og vurderes også for sammenheng med MR-funn i hvert av de to leiene.

A = Standardundersøkelsen i ryggleie med flekterte hofter og knær, den utføres først

B = En MR-undersøkelse der pasienten ligger med ekstenderte hofter og knær, den utføres deretter. Øvrige parametre skal være like. Rutinemessig tas sagittal T1-vektet, sagittal T2-vektet og axial T2-vektet serie, og alle innstillingene for disse seriene beholdes uendret. I leie B repeteres kun de to T2-vektede seriene. Disse antas tilstrekkelige for å beskrive de aktuelle MR-funnene og for å sammenligne disse funnene mellom A og B.